”Faktum er at hvis man klarer å løpe i høyhælte sko, kan man klare hva som helst.” skrev Sofi Oksanen i en kronikk i Dagbladet 8.mars 2011. Hun er finsk forfatter og svært forfengelig, i følge henne selv. I kronikken angriper hun den nordiske kvinnens praktiske påkledning.
Hun har et fantastisk poeng. Jeg løper gjennom avgangshallene på flyplassene – i høye hæler. Det er like før de gir meg spakene til flyet. Her om dagen foreslo jeg for min venninne at hun skulle dra på flyet i sjøstøvler. Egentlig bare for å få støvlene med. Vi lo av det. Det hadde aldri skjedd at hun hadde gått på flyet i støvler. Ikke jeg heller, for den saks skyld.
Men hvorvidt jeg tror man klarer noe, sitter i troen i hjertet, ikke i hælene. Det kan uttrykke seg på ulike måter i det ytre. Noen foretrekker sjøstøvler. De gangene jeg ikke har mot, styrke, frimodighet og vinnerholdning på innsiden, så gir det seg også uttrykk. Først og fremst gir det seg uttrykk i mismot, uklar tale og unnvikelse. Manglende frimodighet.
De gangene jeg har tro på at noe går bra, er det bare å gi gass. Da bremser jeg ikke, med unntak av de gangene jeg holder på å kjøre på eller over noen.
”Er Gud for oss, hvem er da mot oss?” skrev Paulus. Hvis jeg vet at Gud er med, da er det jo ingen grenser. Men tviler jeg litt på om Gud er med på greiene, da mister jeg motet, frimodigheten og trøkket. Men mener han alvor, så mener han alvor.
Noen kom til Jesus med en syk gutt en gang og lurte på om det var mulig for han å gjøre han frisk;
”Om det er mulig for meg?” svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.”
Herlig, Gjøksang! Let them wear kjortels! hihihihihi 🙂
Jeg stod og sang og danset til Kirk Franklins «Hosanna» og nå begynner jeg å føle at jeg kan puste igjen. Da kom jeg på, ikke pga det du skrev, men pga rytmen eller noe sånt, at jeg fikk lyst til å høre på «Riverdance». Trodde det var i Skottland, men de har vel helt sikkert danset der og, men denne konserten er visst fra Irland. Det er helt «utrolig fantastisk» å se på, og det er artig med litt hæler på sko, for jeg er ikke spesielt glad i fotformsko. Liker at de er bittelitt «spisse» foran, men jeg får lett vondt i høyre tå hvis de er for trange. Venstre klarer seg. Vil ikke ha opphovnet tå bare for å prøve å være sexy, det er jeg ikke uansett, for jeg har små puppper, men som pappa sier: «Til lags åt alle kan ingen gjera». Skoene til disse danserne, med metall under, antar jeg, er jo det som får det til å høres ut som et levende «slagverk». Sko er bra å ha, hvordan de nå enn er. Noen trenger helsesko, andre trenger vernesko – og andre der igjen føler at de trenger stiletthæler. Da får de bare gå med det, da. «Riverdance» i Irland:
http://www.youtube.com/watch?v=B718RsboGEI
Godt sagt det der med å få med sjøstøvlene… Men det med stilettsko synes jeg bare er noe tull gutter og/eller jenter har funnet på for å liksom kapre hjertene (eller en annen kroppsdel) hos guttene. Det er helt unaturlig for et menneske, til og med en kvinne, å gå på stylter. For det andre, og det finnes både dronninger og popstjerner m.m. som kan bekrefte det, siden tærne deres nå spriker i alle retninger og de nesten har ødelagt ryggen sin bare for å være deilig og sexy for gud og enhvermann, akkurat som om gud skulle like stylter (hvorfor ble vi ikke da født med det?) – så… trenger man bare det der det ble oppfunnet, i Frankrike. Det var så mye hundebæsj på gatene på den tiden hvor de ikke hadde innlagt vann, så de ikke fikk vasket seg så mye. Det løste de ved å smøre seg inn i pudder og dusje seg med parfyme til bukser og skjørt kunne stå av seg selv, den gang menn var menn og kvinner kvinner, og damer aldri brukte bukse. Det måtte en «Channel Femme (5)»-dame til for å gi nordnorske og vestnorske damer verdigheten tilbake, de som hadde vasset i 2 meter høy sny… i skjørt (?) for å komme frem til låven. – Det er idioti alt sammen. Hvis det var slik at vi skal holde oss til slik det står i Bibelen at kvinner ikke skal gå i mannsklær og menn ikke gå i kvinneklær, da synes jeg det er på høy, høy tid at alle kristne menn får på seg kjortel, for det var manneplagg på Jesu tid. Disse kjortlene er det mange som bruker rundt omkring i verden i dag, hvis man trenger mønster å sy etter. Jeg «skiter» i høye hæler. Jeg er høy nok, og har hatt scoliose i barndommen, så jeg går med flate hæler. Menn er kjekke, men de er ikke så kjekke at jeg tar på meg en stylte i hverdagen. Da får de gå å finne seg en styltedame, hvis stylter er så viktig for dem. Klarer deg seg aldri med sin egen «stylt»?