”Klær skaper folk” sies det. Hvis man ikke blir for opphengt akkurat klærne og motene, så er det faktisk et bra uttrykk. Hva sier det?

Har du prøvd forskjellen på å handle på et kjøpesenter ikledd joggebukse, en gammel genser og støvler? Hva med høye hæler, skjørt og oppsatt hår? Det gir en veldig forskjellige følelser og opplevelser av shopping.

Hvis du går med uniform på jobb, gir den deg en slags identitet. Jeg kan tenke meg at en legefrakk eller en prestekjole gjør susen med en gang den kommer på. Da har man inntatt en rolle, og klærne gjør noe med den man er. Klærne gjør også noe med de som møter oss. Jeg er definitivt en tilhenger av å kle meg litt fint hvis jeg skal handle klær. Det gir meg god selvfølelse, og det gir meg bedre service. En gang trengte jeg et antrekk til et arrangement hvor jeg skulle stå foran en ganske stor og seriøs forsamling. Jeg kom inn på en finere klesforretning 15 minutter før de stengte kvelden før, og presterte å si; ”Jeg har dårlig tid og masse penger. Kan du hjelpe meg?” Jeg ble møtt av latter og strålende service til tross for at det var nesten stengetid.

”Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre.”

Avsnittet er hentet fra et av Paulus sine brev. Hva skjer med innsiden av meg hvis jeg kler på meg inderlig medfølelse? Da holder det ikke med en ytterjakke. Det blir ikke inderlig. Inderlig medfølelse gjør noe med både meg og de jeg møter.