Tempus fugit

Tempus fugit på latin kan oversettes med ’tiden flyr’. Vi finner det på en del klokker. Bare som en understrekning sikkert. For hvis du kikker på klokken, så klarer jo du for så vidt å registrere det selv. Tiden går fort. Men i tillegg står det altså at tiden flyr. Du skal ikke være i tvil.

Vi sier det ofte, kanskje oftere og oftere; ’Så fort tiden går!’ Spesielt når vi treffer barn.. som plutselig har fått hår på haken og har egen bil. Eller når man plutselig blir utsatt for en invitasjon til 25-års jubileum til noe som skjedde en gang. Men det er virkelig ikke så lenge siden? Tydeligvis. Tiden flyr.

Jeg lurer på om tiden går like fort hele tiden. Enkelte år tror jeg jorden har snurret ekstra fort. Faktisk. Den kan umulig ha gått i normal fart. Det var jo nettopp jul, liksom. Uansett. Det er kanskje opplevelsen av tid som endrer seg.

Jeg lurer på hvordan Gud opplever tid. Han er jo utenfor tiden. Men han har jo skapt den, så han vet jo litt om det, og dessuten var Jesus her og opplevde det på kroppen. Likevel lurer jeg på det. Guds tidsrekning. Den er interessant.

David skrev en salme der han uttrykker stor tillit til Guds kontroll også over tid:
”Herre, jeg setter min lit til deg;
 jeg sier: «Du er min Gud.»
 Mine tider er i din hånd;”

Samtidig er Gud utenfor tiden, og det kommer tydelig frem når apostelen Peter skriver:
”Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.”

Det var noe å tenke på.

Bibelref: Sal 31,15-16 2.Pet 3,8

Én tanke om “Tempus fugit

  1. Det hadde apostelen Peter sikkert rett i – dersom det finnes en Gud. En eller annen har sagt: Universets midtpunkt er overalt, omkretsen finnes ikke. Det er nok også riktig, selvom det ikke fikkes en Gud.
    Forøvrig takk for lesverdige blogger selv om vi ikke bestandig er på bølgelengde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *