Jeg jakter på noe som lukter dårlig. Et eller annet sted i dette huset ligger noe som avgir en svak lukt av noe surt. Jeg har endevendt møbler og inspisert skuffer. Jakten er ikke over enda. Det blir vaskekluter og hardere lut.

”Hæ? Blåbæryoghurt?” min søster kom inn i leiligheten og på flere meters avstand luktet hun at min svoger hadde tatt seg en, ganske riktig, blåbæryoghurt. Min første reaksjon var; ”Hæ? Er du gravid?” Ingen respons. Det viste seg at jeg hadde rett. Noen uker senere fikk jeg vite årsaken til den skjerpede luktesansen. Kanskje jeg må invitere en gravid på besøk i huset for å identifisere lukten.

Vinsmakere har god øvelse i å gjenkjenne lukter og beskrive disse til det ugjenkjennelige. Ikke mye smak av vin igjen når de har gitt sin beskrivelse. Da kan jeg lure på om det er solbærsaft med skosåle, kork og granittstein jeg har fått servert. Vin har en enorm variasjon i smak, men man må tydligvis ha trent smaksløkene og luktesansen ganske lenge for å klare å identifisere de forskjellige.

Det hender at jeg har en fornemmelse av at noe ikke stemmer. Vi kan snakke om magefølelse, kanskje. Og faktisk er det av og til en bismak, dårlig lukt eller bare en følelse som sier at her bør en være litt obs.

Så har jeg de situasjonen hvor jeg merker at noe er godt og at noe virkelig stemmer. Det lukter godt. God kjemi, god magefølelse og bra stemning.

Det som kommer fra himmelen lukter godt. Mange har forskjellige erfaringer med kristne og religion, men min erfaring at det som er fra himmelen, det lukter godt.

”Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.”