Ingenting er som norske jordbær. Jordbærsesongen kommer som et friskt pust tidlig på sommeren. Den bærer bud om at nå er det virkelig sommer. De norske jordbærene er sagnomsust. I hvertfall i Norge. En kort og intens sesong med høsting av røde bær som omhyggelig har blitt plantet og gjødslet.

I min ungdom var det mange som hadde det som sommerjobb å plukke jordbær. Det fantes egne leirer hvor man kunne dra og plukke bær og tjene penger. Kanskje finnes det enda, men mitt inntrykk er at polakkene og andre som kommer på sesongarbeid til Norge, er de eneste som er villig til å ta disse jobbene. Men jordbærene kommer hvertfall i kurver som før, og vi vegrer oss for å kjøpe de før de synker til ca 20 kr kurven.

Men så kommer bringebærene. Bringebærene! Nå er de her. De er søte og gode, og står virkelig ikke tilbake for jordbærene. De fungerer til is, vaniljesaus, kaker eller bare som snop. Villbringebær var en prøvelse å plukke da vi var små. De lange stikkete buskene, ulendt terreng og litt mye innslag av småkryp som konkurrerte om godsakene, gjorde at de ikke alltid var like inspirerende å plukke.

Ulike frukter kommer til ulik tid. I Norge har vi en hovedvekstsesong, men de ulike bærene og fruktene kommer til forskjellig tid. Noe frukt tar lenger tid å bære fram enn andre. Under andre himmelstrøk kan de høste flere ganger om året, mens vi her i det kalde nord må være årvåkne så vi ikke går glipp av for eksempel bringebærene.

’Da sa Gud: ”Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!” Og det ble slik.’

Jeg har smakt sommerens bringebær. Bare nevner det.