”Hva ser jeg ut som?” spør jeg tilbake. Kebabmannen har
akkurat spurt meg om jeg vil ha liten eller stor kebab. ”Ehh.. liten – du har
liten mage.” Jeg smiler. Sånn blir det. Liten kebab. Den er ganske svær,
egentlig.

Blir vi det vi spiser? Vi blir i alle fall preget av det.
Det vi putter i oss er det som preger oss. Sånn er det. Usunn kost – usunn kropp.
Sunn kost – sunn kropp. Feilernæring – sykdommer. Overspising – fedme.

Jeg spiser ikke vitaminer. Jeg burde kanskje gjort det. Jeg
tar ikke tran. Jeg kommer sikkert til å gjøre det når jeg blir eldre. Jeg
spiser gjerne sjokolade og chips. Jeg drikker gjerne vin. Men jeg liker i hvert
fall variasjon i kosten. Raspeball, sushi, kebab eller pasta. Det går ned på
høykant. Noe er mer på høykant enn andre ting.

Jeg forsøker å gjøre det samme ellers i livet; variere
kosten. Akkurat nå får jeg BT, Aftenposten, DN og Klassekampen. Det er for en
kort periode. Det er interessant, lærerikt og givende å få informasjon fra
ulike kilder. Jeg leser Bibelen. Med stor interesse. Fortsatt. Blir aldri
ferdig med den. Jeg leser gjerne The Economist eller Time. Det er spennende å
se hva som faktisk skjer i verden.

Men jeg vender altså stadig tilbake til Bibelen. Der finner
jeg gullkorn, ord til ettertanke og solid kost. Der henter jeg inspirasjon. De
som skrev den forholdt seg til sterke opplevelser med Gud og harde realiteter i
hverdagen. Jeg liker å leve i denne spenningen – mellom det jeg hører fra
himmelen og det jeg ser rundt meg i hverdagen. Stadig ser jeg Guds finger i
livene til de rundt meg.

”Guds ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.”

Blir jeg det jeg spiser?