Nei, det kan neppe kalles takdrypp. Det sildrer, renner og formelig fosser ned. Høstregnet prøver seg. Tilløp til tåkeskyer og tett regn. Det renner av luggen til tømreren som står utenfor på terrassen. Det er på tide han gir seg for dagen. En slik kveld kan det være ganske koselig å holde seg inne og høre på regnet tromme mot taket og piske mot rutene.

«Stadig takdrypp en regnværsdag og trettekjær kvinne ligner hverandre.»

Salomo hadde tydeligvis noen erfaringer. I ordspråkene kan han her høres ut som en del av mennene jeg har hørt på innimellom; kolleger som forteller om konene sine, bekjente som forteller hvorfor ekteskapet gikk skeis. De gikk trøtt. Det er selvsagt bare ene siden av saken. Sikkert mange grunner til takdryppene, kjeftingen, klagingen og sutringen også.

Her om dagen befant jeg meg i en lignende situasjon. I etterkant ser jeg at jeg lett kunne bli oppfattet som et takdrypp. Stakkars folk som måtte høre på. Det må da finnes andre måter å håndtere det på. Det hadde sikkert vært bedre hvis alle parter hadde sovet nok, spist nok, fått nok sol denne sommeren og vært litt ovenpå generelt sett. Da klarer man i større grad å være konstruktiv, tror jeg. Noen timer seinere måtte jeg sende en
melding og be om tilgivelse. På eget initiativ lovet jeg bot og bedring. Bedringen vil handle om å bli flinkere til å ta opp ting i riktig tid og i riktig setting. Ikke sikkert det tar brodden av alt, men det kan definitivt gi bedre ramme for en god diskusjon og prosess.

Ellers blir det bare takdrypp, og det er en uting. Salomo tar enda hardere i;
«Det er bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.»