Gode og dårlige skyllebøtter

Jeg liker mandager. Faktisk er det en av de bedre dagene i uken. Det å kunne starte en ny uke, er inspirerende og kjekt, synes jeg. Det har nok klar sammenheng med at jeg liker å jobbe, men uansett; mandager er som januar eller august – starten på noe nytt.

Mandagen jeg nå skal fortelle om fikk en dårlig start. Den startet med at jeg fikk en verbal skyllebøtte. Det var en klar formaning og irettesettelse, men opplevdes som skyllebøtte og ren kjeft. Jeg ble verken oppmuntret eller irritert. Jeg ble bare lei meg. Jeg syntes ikke jeg fortjente det. Jeg syntes ikke at det var nødvendig. Det var en utrolig dårlig start på uken.

Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte forstå irrettesetterens behov for å sette ord på det som hadde skjedd og ta det inn over meg. Jeg tok det inn over meg. Jeg beklaget. La meg kanskje ikke flat, men beklaget. Jeg kunne bare beklage. Ikke noe mer. Men det var nok. Heldigvis.

Jeg forundrer meg på at ordene våre har så stor makt. Ordene som kom mot meg denne morgenen gnagde seg inn i bevisstheten. De formet dagen. Jeg skal ikke med sikkerhet si at det ikke var nødvendig – det var bare ikke behagelig. Jeg har også erfaringer med at denne typen tilbakemeldinger faktisk gjør noe positivt med meg, så jeg får sette det på den kontoen. Jeg ser at ordene virker.

Jeg opplevde å gjøre det stikk motsatte en dag. En ung mann hadde gjort inntrykk på meg i jobbsammenheng. Ikke bare faglig, men mer som type og medmenneske. Jeg bestemte meg for å sette ord på det, men lurte litt på hvordan det ville ta seg ut. Jeg kjente han tross alt ikke særlig godt. Jeg lot det stå til og ringte utpå kvelden. «Nå ble jeg satt helt ut. Jeg kan bare si takk! Dette var akkurat det jeg trengte nå.» Han hadde jobbet overtid og lot seg overvelde av ordene jeg sa i telefonen. På min side var jeg nesten like forbløffet. Jeg kan ikke huske å ha gjort noe lignende før.

Ordene våre har utrolig stor makt. Jeg tenker at både de irettesettende og formanende, såvel som oppmuntrende og rosende ordene, har sin plass.

I dag lot jeg meg formane av Jakobs brev i Bibelen. Han virker noe streng, Jakob. Men jeg kjenner tydelig at han har noen poeng. Noe hadde han tydeligvis forstått etter et langt liv sammen med de første kristne. Han skriver om tungen og hvordan den både forbanner og velsigner. Akkurat som Kong Salomo sa mange år før ham;

«Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får smake frukten.»

Bibelref; Ordsp 18,21

Illustrasjon: Tyvlånt fra http://strommen-if.no/blog/2011/08/jentelaget-hentet-norway-cup-pokal/

 

 

Annonser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *