Ikke se deg tilbake

Hun snudde seg, så seg tilbake og ble til en saltstøtte. Hva var det egentlig som fikk henne til å gjøre det? Hvorfor så hun seg tilbake? Dette lurer jeg på i dag.

Jeg snakker om en situasjon fra en gammel fortelling fra Bibelen. Lot og familien hans hadde blitt bedt om å pelle seg ut av Sodoma fordi byen skulle ødelegges. Meldingen var også at de ikke måtte se seg tilbake, men bare flykte for livet. Det fatale skjedde da kona til Lot så seg tilbake.

Når jeg tenker på det nå, så lurer jeg på om det varr sånn at kona til Lot ikke bare så seg tilbake av nysgjerrighet. Men kanskje hang hun litt fast, av en eller annen grunn. Det var neppe fine blomsterkasser eller andre materielle ting hun hang fast i. Men kanskje var der noen følelsesmessige bindinger. Jeg vet ikke hvorfor hun ikke klarte å legge ting bak seg, men jeg ser at det hadde en dramatisk konsekvens.

«Men Lots kone så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.»

Hva er det som skjer når vi stirrer tilbake på feilene som har skjedd i livet eller uretten vi har blitt påført? Hva skjer hvis vi henger fast i gamle forestillinger, dårlige minner eller ikke blir ferdige med perioder av nederlag og feil? Jeg merker at jeg stivner og det kommer ingen ny inspirasjon eller nye visjoner. Jeg blir innadvendt, negativ og vanskelig å ha med å gjøre.

Jeg er tilhenger av å finne årsaken til problemene man har i livet eller i personligheten. Noen ganger kan sikkert en terapeutisk behandling som går tilbake til barndom, eller andre perioder der situasjonene oppsto, være nyttig, men jeg tror definitivt at der er en tid for å tilgi, glemme og så gå videre. Og noen ting må man bare må løpe fra; ikke skal man identifisere seg med det, ikke skal man forsøke å forklare det eller forsvare de som velger annerledes – det er bare å løpe. Løpe for livet. Ikke snu seg tilbake.

Det aner meg hvorfor jeg tenker på dette. Jeg har nok noe å lære, som det står i Romerbrevet;

«Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.»

1 Mos 19, Rom 15,4