Vi er på vei til Ulriken. Puster og peser. Sol fra skyfri himmel. Vi går nesten i kø. «Hei!» Folk hilser munternt. «Dere var utrolig flinke til å gå på fjellet». Kommentarene sitter løst til små og store vi møter på vår vei.

«Vi kan ikke legge en alen til vår livslengde.» Min venninne reflekterer høyt. Hva betyr det? Hva betyr det at vi ikke kan legge en alen til vår livslengde? Vi har begge lest det og kjenner det Jesus sa: ‘Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?’

Vi blir skitne på hendene i det vi klatrer opp noen bergknauser. Vi blir svette og andpustne og må ta en pust i bakken og nyte den fine utsikten. «Hva betyr det?… Alen til sin livslengde… Ikke med eget strev eller bekymring legge noe til livslengden?»

«For det kan plutselig være over,» sier jeg, alvorlig. «Tenker du på noe spesielt?» kommer det i retur. «Alexander Dale Oen døde i dag tidlig.» Hun hadde ikke fått med seg nyheten. Livet er kort. Det er skjørt.  Plutselig er det over. Vårt eget strev kan ikke legge noe til eller trekke noe fra. Hva betyr det?

For noen uker siden jeg leste jeg om
Piermario Morosini, fotballproffen fra Italia som falt om og døde på fotballbanen. Han ble bare 25 år. Da han var yngre mistet han begge foreldrene sine, og litt senere mistet han sin bror. Om dette sa han; «these are the things that change your life, but at the same time make you so angry and help you achieve what was also a dream of my parents.» Morosini  hadde også tatt seg av sin handikappede søster. Plutselig var livet hans over.

Fremme på Ulrikens topp har vi ikke noe svar på hvorfor livet er så kort, men vi kan være enig om noe; Det er skjørt, det er kort og det synlige er midlertidig. Vi vil jobbe for de varige verdiene.

«Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.»

Bibelref: Matt 6,27 og 2.kor 4,18