Problemet med å kjøre fort på smale vestlandsveier er at du alltid når igjen en eller annen som ikke kjører fort. Det kan være noen som er på søndagstur, en traktor eller en bobil. Jeg opplever altså at det nesten alltid noe(n) som bremser farten, enten det er sau i veibanen, kø i sikkerhetskontrollen eller en som har glemt koden sin i kassen på Rimi. Listen kan gjøres lang. Problemet oppleves naturligvis sterkest når jeg har dårlig tid eller er utålmodig.

Nylig stilte vi klokken tilbake en time. På radioen diskuterte de hva de skulle gjøre med den ekstra timen de fikk. Det virket som de fleste ville sove. Så bortkastet. Her stilles alle landets klokker for at vi skal få litt bedre tid, og så vil vi bare sove. Kanskje er det litt andre grunner til at tiden justeres, men uansett.

Som mennesker på denne kloden må vi forholde oss til tiden og samtidig til det som er utenfor tiden. Bibelen sier at for Gud er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Han har tydeligvis et helt annet forhold til tid.

’Nå er tiden kommet’ sa Jesus. Det som var nært forestående var dramatisk og kom til å bli skjellsettende for hele verden, en begivenhet som gjorde at hans liv definerte tidsregningen. Før og etter Han.

Moses sa i en bønn: ’Lær oss å telle våre dager, så vi får visdom i hjertet!’