Det kan se ut som en scene fra «The Day after Tomorrow» eller fra «Drømmen om Narnia». Alt er frosset til is. Det ser ut som det har skjedd veldig raskt, i løpet av sekunder. Alle små bekker, vannpytter og dammer. Til og med de store fossene henger der som svære isklumper. Det er mulig det har tatt litt tid, at det har vært en prosess, men nå er det i alle fall hard og kald is alt sammen

Vi måtte ta oss bryet med å stoppe ved Steinsdalsfossen. Det er en betydelig turistattraksjon også på grunn av at du kan gå på en sti bak selve fossefallet, under fjellet. Denne dagen var den beinfrossen. Utenfor bilen var det mange minusgrader, altfor mange. Turistkaféen var åpen imponerende nok, og der var det varm kaffe. Vi tok bilder av fossen. Bare litt vann rant i midten av fossen, og bare såvidt det var. Og der var ingen snø, ingen gradvis tilvenning. Grønne graner, bare marker og blank is.

Jeg tenker på sangen hvor Ronald Utbult synger:
‘Du som värmer frusna hjärtan så dom smälter ner’

Jeg tenker på de frosne hjertene. Jeg tenker at det finnes varme som kan få vannet til å strømme igjen. Det spiller ingen rolle hva som gjorde at det frøs, om det var globale klimaendringer og generell forurensning, eller bare rett og slett kulde. Bibelen sier at i den siste tiden skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Er det grunnen? Jeg sier; det spiller ingen rolle. Det trengs bare litt varme. Plussgrader!

Jesus ropte det ut, i Jerusalem på en av de store høytidene, at de som tørster skal komme til han å drikke:

«Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Frozen