I internetts barndom mens bare noen få personer hadde satt opp web camera, fortelles det blant annet om en type som satte opp et web camera i klesskapet sitt. Når som helst kunne folk gå inn på hjemmesiden hans og følge med på hva som skjedde i klesskapet. Det skjedde veldig lite, og det var stort sett mørkt der. Bare en gang i blant kom det lys fordi han åpnet skapdøren og skulle hente et par sokker eller noe slikt. Det var en ganske sær ting å gjøre, og kanskje ikke så veldig interessant å følge med på, men litt vittig var det jo.

Det er veldig vanskelig å se i mørke. I min barndom vokste jeg opp et sted hvor det var lite gatelys. Hvis jeg skulle hjem i mørket, var der strekninger hvor jeg så veldig lite. Etterhvert venner man seg imidlertid til mørket, og kan se en del mer og utnytte det lille lyset som er der, fra månen eller stjernene. Lommelykt er forresten ingen dum oppfinnelse.

Men det kunne ikke måle seg med å komme rundt svingen hvor lyktestolpen sto. Det var som en åpenbaring. Snakk om å gå fra mørke til lys. Der kunne man se alt; ansiktsuttrykket på den man gikk tur med, fargen på klærne, hva klokken var. I det hele tatt. Ingen problem.

Profeten Jesaja snakker om det som skal skje når Fredsfyrsten kommer:

”Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram.”

Så jeg slår av lommelykten. Den er fullstendig overflødig. 

Foto: Magnar Børnes, www.magnarbornes.com