Jeg har noen ganger spurt folk hva som er det beste måltidet de noen gang har hatt. Da kommer historier om bryllupsmiddager på franske slott, sushi i Tokyo eller pinnekjøttmiddagen da de var 7 år. Noe sånt. Men mange av oss klarer kanskje ikke å skille ut det beste måltidet. Det har vært så mange. Jeg føler jeg har spist vannvittig mange fantastiske måltider og føler meg utrolig privilegert.

Og når vi sitter og diskuterer hva som har vært det beste måltidet, så sklir noen ganger fokuset bort fra franske delikatesser som foie gras og confit de canard. Forresten er det visst kastrerte okser som gir de møreste biffene. Vi begynner å snakke om omstendighetene rundt måltidet, om utsikten, atmosfæren, temperaturen, lokalet, servicen og selskapet. Vi ender opp med å snakke om fellesskapet og stemningen rundt bordet. Kanskje det beste minnet er fra den formiddagen du spiste melk og gryn hjemme på kjøkkenet hos mor, mens snøen lavet ned og mor var hjemme fra jobb.

Et måltid handler om fellesskap. Hvis ikke er det bare ren fôring, kanskje til og med street food, noe vi bare trøkker i oss for at ikke blodsukkeret skal gå til bunns og humøret likeså.

I ordspråkene i Bibelen finner vi det svart på hvitt:

”En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.”