Hvor mye kan det ikke hjelpe å komme seg ut fra kontoret noen minutter? Lunsjdaten min snakker varmt om å ta en times lunsjavtale i nye og ne, få tid til litt refleksjon og en god prat. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men så er jeg også et sosialt vrak. Jeg sprenger sikkert den ekstroverte skalaen.

Vi snakker om utfordringene med å lede mennesker, legge til rette for endringer, oppdage nye sider ved seg selv og andre. Folk er så utrolig opptatt i programmene sine. Om ettermiddagen er det bånn gass. Det er trening, kurs, såpeoperaer, venner og sofa. Noen er bedre på rutiner enn andre. For andre er det fotballtrening, pianospilling, ishockey og en uoverkommelig mengde med bursdager. Er det rart man det er overvekt blant dagens barn? Pølsene og browniesen gjør i alle fall sitt. Så har vi de voksne. De er en utdøende generasjon. Dagens Næringsliv skrev 12. februar i år om de unge som ikke vil bli voksne. Trettiåringene vil bare være unge, fri, ikke måtte ta ansvar for tidlig, ikke settle for tidlig. Men de voksne vi finner, de har golfen, hytten eller barnebarna.

Vi snakker om endringene. Hva gjør vi for å skape varig endring? Vi er enig om at det ikke skjer over natten. Når man ønsker å endre på noe tar det tid. Det tar tid å endre tankegangen, adferden eller forretningskulturen.

”La dere forvandle ved at sinnet fornyes.” sier Bibelen.

Det begynner med en tanke, men tanken trenger næring. Refleksjon kan fungere, ettertanke kan fungere, og innspill fra andre kan fungere.

Når man har kjørt lenge med resirkuleringen på, er det på tide å åpne for litt ny luft. Nye friske tanker strømmer inn gjennom viftene.

Tankene får selskap av nye tanker. Sinnet fornyes.

Nå er lunsjen er over.