Er det mulig å være så ufattelig blid? Hun er offentlig ansatt og sitter i kundemottaket. En fryd for enhver som kommer der og skal ordne med offentlige papirer og betale til dels usakelige avgifter.”Neida, du skulle hatt med skjemaet sånn og sånn. Men du har sikkert lagt det på et luddi (helt klart bergenser) sted. Kanskje du har flyttet i mellomtiden også.” Hun har helt rett. Mens jeg er mentalt innstilt på å legge meg flat, innrømme alt og betale i dyre dommer for å rette opp feil jeg ikke visste om, får hun meg til å føle at dette går helt greit, og at jeg ikke har gjort noe galt. Det har jeg jo heller ikke, men det er bare så latterlig lett å tro det når man kommer inn på et sånt sted. Nå får damen meg bare til å smile og spøke tilbake, og jeg får lyst til å gjøre alt hun sier.

For mange år siden begynte SAS med servicekurs. Det ble raskt kjent som smilekurs, og hele Norge humret litt av det. Men noen hadde skjønt at vi hadde noe å lære her oppe blant gråsteinene.

Jeg mellomlandet i Phoenix, Arizona en gang, og folkene i sikkerhetskontrollen var skikkelig hyper. De lo og koste seg. Mens jeg var stuptrøtt etter en nattflyvning , presterte vakten å si: ”Good morning! Are you happy today?”  Jeg stusset skikkelig, men skjønte raskt at det ikke var nødvendig å svare på spørsmålet.

Bibelen snakker mye om glede:
”Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!” skriver Paulus.

Det er utrolig vanskelig å være skikkelig glad på innsiden og se sur ut på utsiden.

Jeg kjenner jeg kan få Jens Book-Jenssen sangen på hjernen i dag: ’Det er lov å være blid…’