”Du er bedre på timing enn meg.” Jeg slengte en morgenmunter kommentar til den unge kvinnen som kom akkurat i det heisen kom. Jeg hadde ventet et minutt. Hun tok poenget umiddelbart. I løpet av de 20-30 sekundene i heisen, snakker vi om hvordan det noen ganger bare klaffer. Andre ganger er det ingen grønn bølge, men røde lys gjennom hele byen.

På de fleste områder i livet kan man snakke om timing. Det er ikke alltid tiden er inne. Noen ganger føler man seg i utakt med det som skjer rundt en, mens andre ganger snubler man over de riktige folkene på riktig tidspunkt.

Og jeg merker at vi mennesker kan miste litt motet innimellom. Kanskje er vi bare litt trøtt og parkerer litt, eller kanskje er det bare tid for å trekke seg litt tilbake. Jeg vet ikke. Det jeg vet, er at det kan gi utrolig energi å tro at det nå blir forandring på det man har ønsket forandring på. Det må være en grunn til at Obama vant forrige valg i USA. Folk fikk håp. Om forandring. Så spørs det om de egentlig var klar for forandring. Men timingen for ordet ”Change” var i hvertfall god. Det er en tid for alt.

Bibelen sier:

”Alt har sin faste tid,
alt som skjer under himmelen, har sin tid:
en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å rive, en til å bygge;
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
…”