Det finnes noen mennesker som bare imponerer meg. Det finnes politikere, kirkeledere, forfattere, lokale ildsjeler i ulike prosjekter og mange varianter av personer som imponerer meg. Noe av det som gjør inntrykk er folk som holder ut, som ikke gir seg og som jobber langsiktig. Det imponerer. De kan ha et talent eller bare være veldig drevet av indre overbevisning og engasjement.

Ryan Giggs imponerer meg. Når jeg leser om han blir jeg rett og slett imponert. Han er 37 år og spiller fotball. Han var et talent som ung, ble oppdaget av Ferguson i Manchester United og startet sin offisielle karriere der for akkurat 20 år siden. Og han er fortsatt på høyden. For tre dager siden ble han hyllet for å ha vært med og slått ut Chelsea i Mesterligaen.

Giggs har spilt over 870 kamper for Manchester United. Hele sin karriere har han spilt for det laget, og han har aldri blitt utvist i noen av de kampene han har spilt for laget sitt. Han er Englands mest dekorerte spiller gjennom tidene. Han har fokusert på fotballen hele veien og har valgt å avstå fra kjendisfellen. Han uttalte tidlig i karrieren da han merket hvor ukomfortabelt det var å bli utlevert i media:  ”I thought ‘no, football is my bread and butter. It has to, and always will, come first.”

Fokus. Bli bedre på det man er god på. Holde seg til det man brenner for. Si nei til det som forstyrrer.

Jeg er imponert. Og jeg lar meg inspirere.

Paulus sa:
”Men du, Guds menneske,
hold deg borte fra dette
og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro,
kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
 Strid troens gode strid
og grip det evige liv som du er kalt til,”