Jeg leter febrilsk etter en løsning noen ganger. Det hender jeg tar den feminine varianten og bare beskriver problemene. For vi kvinner har behov for å virkelig virkelig sette ord på tingene. Da er kanskje behovet egentlig bare var å bli sett, forstått, hørt eller anerkjent. Jeg har sånne situasjoner, både i mitt eget liv og jeg ser det i andres liv.

Men noen ganger trengs det en løsning; en helt ny forståelse, en ny respekt eller en konkret ting: penger, mat, jobb, hus, ny PC eller noen å snakke med. Konkrete problemstillinger krever konkrete løsninger.

Noen ganger er det imidlertid vanskelig å finn kjernen til problemet. Når den er funnet blir det lettere å beskrive løsningen. Jeg har det sånn nå, med flere ting.

Det er da det demrer. Gud vet at vi trenger en mengde ting. Jeg tenker at problemstillingen er selvlysende og likevel ber han meg sette ord på det; En gang Jesus sto foran en blind, spurte han ”Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” For et spørsmål! tenker jeg. Det virker da helt, fullstendig åpenbart? Det kan virke som Jesus ville være sikker på at han forsto mannen og faktisk svarte på hans bønn. ”La meg få synet igjen.” sa mannen. Da kom løsningen.

Han underviste også en svær folkemengde om bønn en gang. Det var ikke spesialistene som hørte på ham, det var flere tusen mennesker under det vi kaller Bergprekenen:

”Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!”

Nå blir jeg veldig konkret.