Prosessen

Alle snakker om prosesser. Hvem er alle? Alle. Prosesser. Alt går i prosesser.

Jeg husker en kommentar for 20 år siden, ca. En venninne av meg omtalte sin tilkommende ektemann. Han hadde gått gjennom noen prosesser. Hun nevnte noen som har vært med på prosessen hans. Det gjorde inntrykk. Jeg hadde ikke hørt noen snakke om andre menneskers utvikling på den måten før.

Så har vi selveste Kafka. Han tok likegodt eierskap til ordet. Prosessen. Nylig snakket jeg med en som var ganske skuffet over den boken. Det kan jo skape ganske store forventninger hos leserne å kalle en bok for noe sånt. Prosessen. Selveste Prosessen.

I forretningsverden er det mye konsulentmat i prosesser. Prosessene skal beskrives, ledes, måles og dokumenteres i etterkant. Stegvise prosesser gir mening. Alt kan ikke skje på en gang.

Jeg liker elementer som bare overrasker meg, som bare får lyset til å gå. Ikke bare sakte grålysning, men at noen bare slår på lyset. Men som regel er det en stegvis prosess. Jeg går med på det. Og fullstendig uavhengig av hva folk tenker på når jeg sier det, så bare hevder jeg at det også finnes faser, stadier og nivåer. Kanskje vil en prosess føre meg til et nytt nivå av erkjennelse, bevissthet og kunnskap. Så har jeg en ny prosess før neste terskel.

En som het Sakarja profeterte over døperen Johannes da han var nyfødt;
”Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres synder blir tilgitt,
Og slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.”

Prosesser.

Bibelref: Luk 1,76-78

Én tanke om “Prosessen

  1. Jeg skjønner ikke at våre synder skal bli tilgitt fordi Jesus døde på korset. Nå mener jo mange at han ikke gjorde det, at det hele var en bløff, og at han spaserte ut fra graven for egen maskin.
    Jeg husker en morsom film hvor to katolske prester besøkte hverandre med jevne mellomrom og hadde sex med hverandres hushjelper. Etter endt hyrdestund skriftet de for hverandre, og dermed ble den synden de hadde begått strøket i St. Peters protokoll.
    Perleporten sto igjen vid åpen. Hadde jeg ikke vært ateist, ville jeg nok helst vært katolikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *