Av og til har man bare helt syke drømmer. Jeg kan ofte klare å skjønne hvilke tanker, opplevelser eller følelser som har gitt meg de drømmene jeg av og til husker når jeg våkner. Noen ganger når en drøm har en tydelig følelse, er det ikke så uvanlig at jeg skjønner litt mer om meg selv. Kanskje var jeg var mer stresset, engstelig eller irritert enn det jeg var observant på i våken tilstand.

Andre drømmer er bare underholdning. Det er nesten som hjernen kjeder seg og bare setter på en DVD mens jeg sover; La oss ha litt action her. Da kan det bli fanging av innbruddstyver, bilrace og fjellklatring.

Det er tydelig at vi får drømmer når vi sover. Noen drømmer også i våken tilstand. Det å bli snakket til av læreren foran hele klassen fordi man sitter der med glassaktig blikk og er langt inne i sin egen historie, må være ganske pinlig. Dagdrømmer oppfatter jeg som et sammensurium av fantasi, egne ambisjoner og ønsker.

Noen drømmer kommer fra Gud. Bibelen har ganske mange historier om det. Det betyr at Gud finner det for godt å gi et budskap til folk mens de sover. Så skal de i alle fall ikke påstå at det var noe de fant på i en dagdrøm.

Jeg skulle legge en 6-åring en gang som var litt engstelig for å få mareritt. Han ville jeg skulle be aftenbønn sammen med han, men jeg fikk klar beskjed; ”Du må be ordentlig!” Her var det ikke snakk om å lire av seg en forsiktig standardbønn. Det måtte være høyt, tydelig og frimodig om å få fredelig søvn og gode drømmer.

”I fred vil jeg både legge meg ned og sove. For du, Herre, bare du, lar meg bo i trygghet.”