Det blåste friskt. Skydekket var mørkegrått, men med små huller som avslørte at himmelen alltid er blå. Det lille skogholtet lå i mørk skygge, men plutselig brøt solen gjennom og lyste opp noen av trærne. Den skarpe kontrasten mellom lys og skygge flyttet seg raskt over skogen i takt med skyene. I det ene øyeblikket sto trærne badet i lys og i det neste var det skyggene som dominerte. Forskjellene i fargespillet var som å skifte kanal mellom Filmavisen i svart-hvitt og Sommeråpent i farger.
Det er utrolig hvor mye lyset betyr. ’Kjenn hvordan solen varmer!’ sier vi om våren når vi sitter i solveggen og krampesoler oss etter en lang vinter. Hvis det kommer en aldri så liten sky foran solen, må vi gjerne frem med et teppe eller en t-skjorte. Skyene kan ødelegge alt.
’Hvis du ser mot solen ser du ingen skygger’ var det en som sa her om dagen. Enkelt, men sant. Hvis vi bare ser på det solen lyser på, kan det være vi ser skygger. Men ser vi rett mot solen, er der ingen skygger.
Jeg så på skyggene som flyttet seg igjen. Så hvor raskt det gikk. Skyggene var der bare noen sekunder. I den store sammenhengen varer det bare en kort stund. Det kan oppleves dramatisk å være i skyggene. Det kan se mørkt ut. Jeg tenkte på løftet fra Bibelen:
”Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram.”
Jeg reflekterte over det, og tenkte at ja, det er sånn jeg kjenner Gud;
”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.”
Takk for fine ord folkens, og ja, fine refleksjoner fra dere også!
Du imponerer meg med naturskildringa og refleksjonane!
I dag tidlig kikket jeg opp mot et høyt fjell da vi kjørte forbi, og jeg tenkte faktisk på skygger og hvor nydelig det var. Sola stod på en spesiell måte; i en viss vinkel, som fikk fjellet til å se ut som om det hadde «mage». Man så hele «kroppsfasongen» på fjellsida. Fjellet så egentlig litt ut som en Buddha-figur, men helst skulle det jo ha sett ut som Jesus, men han er nok ikke så feit… Enten er man muskuløs eller så er man muskelløs. Så får man dømme selv hvem som er hva.
Du verden så levende og vakkert du skildrer naturen. En ting som faller meg inn, er at hvis det ikke fantes skygger, ville vi ikke skjønne at lyset var noe å glede seg over.