”Vi gir alt, alt for Norge. Ofrer alt om vi må.” to av mine tantebarn sang av hjertens lyst. De hadde valgt den som godnattsang. Jeg måtte smile der i mørket og tenke at jeg er glad de vanligvis synger ”Nå lukker solen sitt øye” der de ligger med blå øyne og lyse lugger. Maken til nasjonalisme. Alt for Norge!

En annen liten pjokk lot seg i toårsalderen synge i søvn av ”Alle, alle vil vi ha med.” En sang som jeg også kunne fra søndagsskolen. ”.. vil vi ha med til himlen. Alle, alle vil vi ha med til himlens lyse land. Mor og far, søster og bror, liten og stor…”

Er det noen som har monopol på Gud? Eller på troen? Enerett til sertifisering på hvordan man skal tro? Hva sier Gud om dette? Det må da være interessant å finne ut av. Det jeg har funnet er jeg faktisk interessert i å formidle til andre. Jeg unner andre det jeg selv har opplevd. Jeg har likevel ikke et sterkt ønske om at alle skal gjøre akkurat som meg. Men jeg har et sterkt ønske om at folk selv skal få kontakten med Gud.  

Jeg leser om Jesus at han var temmelig frustrert på de religiøse. Ikke fordi de var opptatt av å tjene Gud, men fordi de var så strenge, sneversynte og selvrettferdige. Her er et av utbruddene;
”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn.”

Min bønn er at jeg ikke må være en som hindrer noen å gå inn, men snarere går inn og hjelper andre inn.

Jeg har ikke monopol på det. Det er for alle.