“Du vet de sier at lynet ikke kan slå ned to ganger på samme sted?” min venn er en smule oppbrakt i telefonen. ”Tja, det står vel ikke akkurat i Bibelen at det ikke gjør det heller.” var min respons. Dramatikken i det som hadde skjedd var heldigvis ikke så stor som den kunne virke ved første ordveksling.

Hva gjør man når fullstendig uforutsette ting skjer? Når det man ikke trodde kunne skje, eller faktisk ikke visste at kunne skje i det hele tatt, faktisk skjer? I kontraktsrett plasseres dette under klausulen Force Majeure.

Wikipedia forklarer;
’Force majeure (fransk for «større krefter») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør, naturkatastrofer osv hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten.’

Vi mennesker liker å ha kontroll og vi liker definitivt å tro at vi har kontroll. I fjor diskuterte jeg den økonomiske situasjonen i Norge med en journalist fra Financial Times. Det var jo et vågestykke å gi seg ut på. Han mente vi var trygge i Norge, at vi var heldige fordi vi har så mye penger og gode ordninger. Det er jo ingen garanti, ting kan jo skje, var min reaksjon. For vi har vitterlig ikke kontroll på det vi ikke har kontroll på. Ting kan jo endre seg, forutsetninger kan endre seg. Hans sympatiske reaksjon var at jeg hadde et bra poeng.

På engelsk oversettes gjerne Force Majeure med ’Act of God’, som nok er nærmere det franske begrepet også.

Jesus hadde en ganske saftig uttalelse knyttet til hvordan Guds kontrakt med oss mennesker er satt opp;
”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”

Hvem har kontrollen?