En jeg følger på Twitter skrev: ”Kristne som hater er noe forunderlige greier.” Jeg vet faktisk ikke hvorfor han sa det. Jeg kunne forsøkt å finne ut av det, men setningen var nok for meg. Den fikk meg til å tenke. Og jeg sa meg umiddelbart enig. Det er jo fullstendig feilslått å hate om man virkelig har funnet kjærligheten.

Det finnes ting kristne bør hate; urettferdighet, løgn og all slags ondskap. Men det var neppe det han siktet til. Så jeg sa meg enig i mitt stille sinn, og lot det marinere, som en god venn av meg kaller det.

”Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet.  Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før!”

Hvem skrev dette? Han som blir kalt kjærlighetens apostel. Fyren som kanskje kjente Jesus aller best, Johannes. Han skrev det til noen kristne det fordi han opplevde at det var det Gud sa til dem. Og jeg tenker; ’Da har du problemer – hvis Gud mener du må skjerpe deg.’ Ikke sant?

Mener Gud at vi skal gjøre gode gjerninger for å bli gode nok? Faktisk ikke. Ikke i det hele tatt. Men det er tydelig at den kjærligheten som kommer først, er den som vil føre til alle de gode gjerningene. Hva omvender man seg til? Til kjærligheten. Til han som er kjærlighet. Den første og den fremste. Som Johannes sier et annet sted;
”Vi elsker fordi han elsket oss først.”

Hvis jeg har problemer med den første kjærligheten, er det på høy tid med en real omvendelse. Jeg snur meg bort fra misunnelse, ærgjerrighet, mismot og frykt og snur meg til han som kan gi meg en smak av himmelen.

Bibelref: Åp. 2,4-5 og 1.Joh 4,19