Det er snart ingenting som blir regnet for hellig lenger. Jeg merker at vi har fått en kultur der vi har lav respekt for det som tidligere ble regnet for hellig. I gamle kulturer var det mye som ble regnet for hellig både av mennesker og ting. I dag ser det ut til at vi i det intellektuelle hjørnet av verden helligholder mer vår egen forestilling enn noe annet. Det er vi selv som bestemmer hva som er hellig.
Hva betyr det at noe er hellig og finnes det noe som virkelig er hellig?
”Hun er hellig for meg.” uttalelsen kom fra en venn av meg og ble sagt om en tredje person. Jeg forsto budskapet. Her kunne jeg glemme å komme med ufordelaktige beskrivelser, stille spørsmål ved vennskapet med den omtalte personen, og jeg kunne glemme å forsøke å komme inn i den indre krets. Det var en litt underlig måte å beskrive det på, og ikke særlig religiøst korrekt kanskje, men poenget er at man ikke rører det hellige.
I India behandler de kuene sine på denne måten. De får gå der de vil. De får sove i gaten hvis de vil. Ingen rører de. Ingen skader de. De er hellige. Men viktigere enn å finne ut hva som er de hellige kuene i livene våre, er det å finne ut hva som virkelig er hellig.
Bibelen sier;
”Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.”
Jeg har erfart at det er grunn til å ha respekt for Gud og det hellige. Det er kanskje ikke alt som vi mennesker beskriver som hellig som er hellig, men det finnes definitivt noe som er hellig. Og det har jeg respekt for.
Bibelref: 1 Pet 1,15