Dugnadsånden

Jeg tilbringer kvelden med gode venner som elsker å hjelpe til. Denne kvelden hjelper de meg i huset. Etterpå nyter vi en bedre middag. Over middagen diskuterer vi hvordan vi kan gjøre et veldedig prosjekt hvor vanskeligstilte kan få direkte hjelp fra midler vi samler inn. Engasjementet er stort. Vi bruker nettverket vårt, våre venner og ressurser vi kommer på. Det finnes utallige måter å bidra på.

I den norske tradisjonen har dugnad vært en etablert og god tradisjon. Nytt i vår moderne tid er at man kan kjøpe seg fri fra dugnad. For 500 kr kan du slippe unna dugnaden i borettslaget eller golfklubben. Hvorfor vil vi unnslippe noe slikt? Noen timers jobb der vi faktisk får god mulighet til å bli kjent med noen – det er da ikke å forakte. Like fullt. Folk sniker seg unna, går bakveien eller er tilfeldigvis bortreist når det er dugnad.

Men dugnadsånden er en bra greie. Vi bør ta vare på den. Det er utrolig hvor godt det er å gjøre noe sammen. Det gir tilfredsstillelse på flere plan. Det blir fint rundt husene, det blir hyggelig prat med naboer, kolleger eller foreldre til andre unger. I det hele tatt.

Det er mange måter å legge til rette på for at folk kan engasjere seg. Det er godt å engasjere seg. Det er ikke så kjekt å gå ledig. Og så vanker det jo lønn. På en eller annen måte. Det var ikke akkurat dugnad Jesus snakket om, men han fortalte en lignelse hvor han snakket om lønnen vi får ved å være med;
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall på arbeiderne og gi dem lønn! Begynn med de siste og gå videre til de første.”

De ble en smule overrasket over lønnen.

Bibeleref; Matt 20,8

Én tanke om “Dugnadsånden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *