I den gamle Bibelhistorien om Kain og Abel, snakker Gud til Kain og spør etter Abel. Han svarer;

”Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?”

De fleste kjenner historien. Kain hadde blitt skikkelig misunnelig på Abel. Han så at det lyktes for ham og at Gud hadde velbehag i hans offer. Han tålte det ikke, og han begynte å hate sin bror så intenst at han tok livet av ham.

Det er en dramatisk historie. Jeg har tenkt på hvordan det at Kain ikke tålte at det gikk bra for Abel fikk ham til å hate. Tenkt på hvor trangt det blir i hjertene våre når vi ikke unner våre naboer, søsken eller kolleger å lykkes. Når misunnelsen eller sjalusien tar grep, er det lite velvilje å spore. Det blir mørke blikk, unnvikende svar og baktalelse.

Jeg har tenkt på hvor godt det er å være raus og hvor godt det er å omgås rause mennesker. Det er mange måter å være raus på, og i denne forbindelse er det rausheten i forhold til andres lykke og ve og vel som testes. Jeg kan merke hvordan gjerrighet og misunnelse kan kvele gode relasjoner.

Det er kanskje ikke så rart at Gud bruker 2 av 10 bud på å si at vi ikke skal begjære andres eiendom. Det er ikke godt for oss. Det kveler livet, både vårt eget og andres.

Jeg kjenner takknemlighet over å kunne velge raushet og åpenhet. Jeg kjenner glede når jeg merker at det fungerer og frustrasjon når jeg merker det motsatte. I noen tilfeller står jeg på valg. Jeg kan ha de andres gode for øye eller mitt eget. Det er best for meg også å ha de andres gode for øye.