Her om kvelden leste jeg en liten barnebok for en 6-åring. Boken handlet om Samson og hadde en ganske fargerik framstilling av den litt merkelige historien fra Bibelen. Underveis i den lille boken kom det enkle spørsmål som barn kunne forholde seg til; ”Hvor sterk er du? Få se musklene dine.” Jeg tror de fleste 1-åringer blir utsatt for dette spørsmålet. Og en  6-åring er opptatt av å måle styrke med klassekamerater.

Gjennom hele livet måler vi og evaluerer vår egen styrke. Alle er ikke like systematiske i dette, men de fleste har et forhold til om de er sterke eller ikke. Styrke sitter i de fysiske musklene, men jeg har virkelig merket at hvor mye jeg orker også er tett forbundet med mot og inspirasjon på innsiden. Mental eller psykisk styrke er nok vel så viktig som fysisk styrke.

Det var ingen som forsto hvorfor Samson var så voldsomt sterk. Vi som har lest historien vet jo at det hadde sammenheng med et løfte i fra Gud og at håret hans var et ytre tegn på det. Han hadde aldri blitt klippet og var dårlig butikk for datidens frisører. Da Dalila ved sin kvinnelist klarte å overtale han til røpe hemmeligheten, var løpet kjørt. Hans styrke kom fra Gud og uten Guds hjelp ble han et vanlig menneske.

Jeg vet at det er mulig å få styrke når man egentlig ikke har mer å by på, og at hva som helst som binder en kan brytes. Det gjelder både åndelig, psykisk og fysisk. Det er jeg veldig glad for.

”Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Repene om hans armer ble som brent lintråd, og båndene falt av hans hender som om de smuldret bort.”