Eller er det? Når er det for sent? Når er alt håp ute? Det hender vi gir opp før det er for sent bare fordi vi tror det er for sent. Jeg har mine klare oppfatninger av hva som er mulig og ikke. Det hender jeg får meg en overraskelse og det hender absolutt at jeg tar feil. Men som regel lar jeg meg begrense av naturlover, tidsaspekter, økonomomiske begrensninger osv. Selvsagt gjør jeg det. Jeg er et fornuftig menneske som har lært å forholde meg til livets harde realiteter.

Men hva skjer når jeg har med Gud å gjøre? Hva skjer når jeg forstår at han ikke har de begrensningene jeg har, og at han til og med er interessert i at jeg skal få oppleve noe av det som går utover mine begrensninger?

I hverdagen er det lett å se seg blind på den daglige dont. Hva nå det er for noe. Når det er fest er det bare fest. Så selv om jeg har forstått at Jesus viste oss at det går an å ta både hverdag og fest lenger, så er det enklest å bare holde lav profil eller senke forventningene til noe jeg er i stand til å fikse selv.

På Bibelen.no går det an å lese dagens bibelord. Om man ikke er en jevnlig bibellesende troende, går det likevel an å klikke seg inn og lese dagens bibelsitat. I dag kom disse refleksjonene som står over på grunn av at dette var dagens ord;

’Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: ”Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!” …’

Det var ikke enden på visen.