Et vanlig liv

Jeg introduserer de for hverandre;
en jente jeg kjenner på ca 11 år og en mann som kom bort til oss der vi sitter. De hilser på hverandre. Begge har utenlandske navn. «Victoria er et fint navn.» sier jeg. Mannen ser på jenta og sier; «Prinsessenavn» Vi foreslår til den smilende jenta at hun kan bli prinsesse. Hun mener det ikke er så lett. Men vi sier det sikkert finnes en prins i Europa for henne. Kanskje den danske prinsen bare han får noen år på seg.
«Jeg tror jeg velger det vanlige livet.» sier Victoria besluttsomt.
Uttrykket hennes får oss til å le.
Ja, for hun kan jo velge det.

Nylig ble det i underholdningsprogrammet Brille på NrK presentert en statistikk som sa noe om hva det norske folk ville velge om de kunne reise i tiden. Alternativene var noe begrenset, men statistikken var tydelig på at flertallet ville reise tilbake til sin egen ungdomstid og gi seg selv råd eller kanskje ha muligheten til å gjøre andre valg i livet. Det undret meg at så mange faktisk ønsket det. Er det så vanlig å ha ønsker om å ha gjort noe annerledes eller ugjort?

Det er mange eksempler på at vi ikke velger vår egen skjebne. Det finnes helt klart årsak og konsekvenser i livet, og valgene vi gjør er ikke likgyldige, men like fullt vil der være situasjoner, tilstander og opplevelser vi ikke kan gjøre rede for, og som heller ikke nødvendigvis er frukt av egne valg.

I motsetning til Victoria har jeg litt frykt for å leve et vanlig liv. Jeg har ikke ambisjoner om å bli prinsesse, men kanskje noe midt i mellom? Det må komme noe ut av dette livet, liksom. Jeg kan ikke bare gå rundt i en middels stor by, tjene penger, betale regningene mine, spise gode måltider, trene, besøke venner, pensjonere meg og dø. Det må skje noe mer enn som så. Perspektivet må være større på dette lille livet mitt.

Jeg tenker på en fyr som Jesus møtte. Han hadde vært lam i trettiåtte år. Han lå ved en dam sammen med mange andre syke og håpet på et mirakel. Han var temmelig motløs. Så kom Jesus forbi. Han sjekket om fyren var motivert for å bli frisk, motivert for forandring. Fyren hadde ikke ikke valgt denne situasjonen selv. Det er mulig det var en konsekvens av dårlige valg og noe som hadde skjedd i livet hans en gang. Men nå var han ikke lam fordi han hadde vondt i viljen eller var fornøyd med å heve trygden. Han ønsket noe annet. En annen skjebne. Han ville ha forandring. Den dagen ble det forandring i livet hans.

«Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod.»

Et vanlig liv?
Så kommer Jesus forbi.

 

Bibelref: Joh 5,1-9 og Joh 10,10