Grønn gift

Jeg kjente jeg ble grønn av misunnelse. Var det ikke min tur å lykkes nå? Var det nødvendig at andre kom så lett til det mens jeg fortsatt måtte vente? En helt konkret situasjon hadde oppstått og jeg var stille fortvilet. Det var klart at det var misunnelsen som dominerte. Helt klart. Det var bare å bryte sammen og tilstå det over for seg selv. Flaut og utrolig irriterende.

Jeg kjente igjen misunnelsen fra mange år tilbake. Kan huske at det var en problemstilling i en relasjon tidlig i 20-årene. Ikke det at det har vært helt fraværende siden, men det har ikke tatt sånn tak på lenge. Før nå. Arrgh!

Motstrebende satte jeg meg ned for å lese om misunnelse. Hva er det med denne følelsen og holdningen, og hvordan kan jeg bli kvitt den? Det er unektelig slik at det forsurer miljøet for andre. I dette tilfellet står ikke det grønne for et sunt klima eller miljø akkurat. Men aller verst er det for meg selv og mitt indre liv; Det går rundt i toppen, gjør vondt i hodet og magen, og det går utover nattesøvnen.

Til alt overmål nevner Bibelen misunnelsen sammen med alskens elendighet;
«ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder.»,
«ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.»
Ikke oppmuntrende lesing. Dette kan jeg da virkelig ikke identifisere meg med!

Hvordan bli kvitt det? Late som det ikke betyr noe? Fungerer ikke. Prøve å tenke på noe annet? Fungerer ikke. Ta det opp med vedkommende? Tviler på det er lurt. Prøve å markere seg enda mer? Sannsynligvis lite smart. Jeg kjenner at jeg ønsker misunnelsen dit pepper’n gror.

Jeg går til Jakobs brev i Bibelen. Han skriver;
«Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.»

Tiltak:
Innrømmelse og erkjennelse (bryter sammen og tilstår alt overfor meg selv og Gud).
Valg om å legge det bort/avstå fra å tenke og være slik ( også kalt omvendelse).
La Guds visdom og kjærlighet komme til (fylle på med gode tanker).

Implementering så raskt som mulig.

Bibelref: Jakob 3,14-18

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *