Høye hæler

”Faktum er at hvis man klarer å løpe i høyhælte sko, kan man klare hva som helst.” skrev Sofi Oksanen i en kronikk i Dagbladet 8.mars 2011. Hun er finsk forfatter og svært forfengelig, i følge henne selv. I kronikken angriper hun den nordiske kvinnens praktiske påkledning.

Hun har et fantastisk poeng. Jeg løper gjennom avgangshallene på flyplassene – i høye hæler. Det er like før de gir meg spakene til flyet. Her om dagen foreslo jeg for min venninne at hun skulle dra på flyet i sjøstøvler. Egentlig bare for å få støvlene med. Vi lo av det. Det hadde aldri skjedd at hun hadde gått på flyet i støvler. Ikke jeg heller, for den saks skyld.

Men hvorvidt jeg tror man klarer noe, sitter i troen i hjertet, ikke i hælene.  Det kan uttrykke seg på ulike måter i det ytre. Noen foretrekker sjøstøvler. De gangene jeg ikke har mot, styrke, frimodighet og vinnerholdning på innsiden, så gir det seg også uttrykk. Først og fremst gir det seg uttrykk i mismot, uklar tale og unnvikelse. Manglende frimodighet.

De gangene jeg har tro på at noe går bra, er det bare å gi gass. Da bremser jeg ikke, med unntak av de gangene jeg holder på å kjøre på eller over noen.

”Er Gud for oss, hvem er da mot oss?” skrev Paulus. Hvis jeg vet at Gud er med, da er det jo ingen grenser. Men tviler jeg litt på om Gud er med på greiene, da mister jeg motet, frimodigheten og trøkket. Men mener han alvor, så mener han alvor.

Noen kom til Jesus med en syk gutt en gang og lurte på om det var mulig for han å gjøre han frisk;
”Om det er mulig for meg?” svarte Jesus. ”Alt er mulig for den som tror.”

Bibelref: Rom 8,31 og Mark 9,23

No worries

‘Thanks!’ my friend gets her credit card back. ‘No worries!’ the cashier replies with a smile.

And it just hits me. She is right: No worries. We’re not supposed to worry about things related to what we need:
“Therefore I tell you, do not worry about your life, what you will eat or drink; or about your body, what you will wear. Is not life more than food, and the body more than clothes? Look at the birds of the air; they do not sow or reap or store away in barns, and yet your heavenly Father feeds them. Are you not much more valuable than they? Can any one of you by worrying add a single hour to your life?”

So many times I find that we are worrying about things that really are taken care of or maybe never become a problem at all. And I realize that I never worry if I trust the person in charge. For instance I don’t worry about the quality of the coffee I buy at the coffee shop, and I don’t worry about the plane falling down. I trust people are professional and do their work properly.

But every now and then I tend to worry if I feel responsible and at the same time don’t feel in control. That’ s when worrying seems inevitable. Even if I know that I should not worry. So what do I do? I sit down, think through the situation, throw my worries on God in prayer and keep doing what I know is my responsibility. Occasionally somebody will tell me I have done a mistake or been inattentive. Big deal! Then I will try to find a way to correct my mistake and apologize for my ignorance.

But now worries – that’s the goal.

Fast Food

 

Photo: Erlend Krumsvik, www.naturlegvis.no
Bible ref: Matt 6, 25-27

Skjønnhet i 3D

”De skyene viser i skikkelig 3D!” 11-åringens utbrudd får meg til å smile og kommentere den fine utsikten fra bilvinduet jeg også. Hun kjenner tydeligvis igjen lyssettingen. Skyene er flotte og kveldssolen gjør jobben med å vise at naturen faktisk er i 3D.

Jeg leste Mikkjel Fønhus på den alderen, tenkte jeg i mitt stille sinn. Han så nok aldri noen 3D-film, men han kunne beskrive naturen. I dag hadde jeg ikke fått en tenåring til å lese Fønhus om det brant. Det vil si, noen av bøkene er spennende nok. Det kunne kanskje gått. Trollelgen. Jeg husker ingenting, men jeg husker at jeg leste sånne bøker. De er fulle av støv på folkebiblioteket nå. Jeg lurer på hvordan vi skal få utvidet vårt ordforråd og klare å beskrive skjønnheten i naturen og verden uten disse forfatternes inspirasjon.

På Twitter observerte jeg for noen timer siden en som klaget på manglende ordforråd hos kjendisene på TV2s Gullruten: ’Vi trenger et nytt ord for fantastisk. Kan noen hjelpe vinnerne?’

Livet på innsiden kommer ut, og spørsmålet er hvordan det uttrykker seg. De som bruker de kreative evnene kan skrive, tegne, danse, forme det i leire, bygge, plante eller videreformidle det. Men vi trenger input, inspirasjon og eksempler.

Ta noen av beskrivelsene i Jobs bok for eksempel;
”Er det din forstand som gjør
at falken kan svinge seg opp,
spile vingen og fly mot sør?
Er det du som byr ørnen å stige
og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?
Den bor på berget og har sitt ly
på kvasse tind, i bratte nut.”

Han som skapte oss, skaper fortsatt, gjennom oss. Vi må se det, få tak i det og leve det ut. Noe annet blir for smått, for flatt. I beste fall 2D. Jeg går for 3D. Minst.

Foto: Erlend Krumsvik, www.naturlegvis.no
Bibelref: Job 39,29-32

When troubles come

What do I do when problems, big problems, manifest themselves? Lately I have been observing some individuals having challenging situations. Where do they go? Who do they ask for help? How do they cope? Where do I go when the problems are like mountains? I realize we sometimes isolate ourselves believing nobody can help.

And sometimes the biggest pain seems to be the feeling that I have to bear it all alone. Do I have to walk alone through the valley of death?

I’m listening to Simon and Garfunkel’s old song; Like a bridge over troubled water.
“…
When you’re down and out
When you’re on the street
When evening falls so hard
I will comfort you

I’ll take your part
When darkness comes
And pain is all around
Like a bridge over troubled water
I will lay me down”

And as I realized that I really didn’t understand the phrase ‘lay me down’ I searched for an answer and found an interesting interpretation in a discussion thread on the internet: ‘Lay me down suggests the serenity and assurance of a child who sleeps with divine protection. I think the writer aspired to this peace, and seeing the bridge, found a symbol of serenity, aloof and untouched by the troubles below it.’ And then it is referring and linked to a famous child’s evening prayer:
‘Now I lay me down to sleep
I pray the Lord my soul to keep.’

I understand that king David in midst of his troubles really had got it, believing and experiencing the shepherd’s care and protection:
“Even though I walk
through the darkest valley,
I will fear no evil,
for you are with me;
your rod and your staff,
they comfort me.”

 

sleeping in her father's arms

Bible ref: Psalm 23,4

Those who have ears

“Listen very carefully, I shall say this only once.” I can almost hear Michelle Dubois’ voice in my head. English with a quite strong French accent. A simple quote from the series “Allo’ allo!”

I remember working as a tour guide I tried to practice this. Guiding grownups I couldn’t be bothered to tell people the same things over and over again. I thought they should pay attention. And they did. I very seldom experienced people being late for the bus. There are always people coming late, but they will be late whether they know the time or not.

In teaching about communication you will always be confronted with the term listening; learn to be a good listener! It is all about listening. Do you really hear what your friend is telling you? Do you understand the words of your spouse? Maybe you are not listening. Have you been listening?

I love good stories. I have friends that really know how to tell stories. The point might be lame, but the story is be good just by the way it’s told. Listening to something like that is not difficult. It’s just a matter of shutting up. But getting a deeper meaning is something else. To hear something that is not audibly heard.

The other day I was sitting in a meeting listening to a preacher. I was concentrating so hard to get her message that my neighbor who I have never met before leant over and asked; ‘Are you OK? Sure?’ I probably looked very serious. The person I was listening to was a good communicator, but I knew she had a point in there I shouldn’t miss. So I listened. Very carefully.

Jesus said;
«My sheep listen to my voice; I know them, and they follow me.»

Listen carefully

 

Bible ref: John 10,27

En ny vår

Nå skyter de friske skudd, trærne. Livet presser seg fram. Sevjen har steget såpass i de vinterfrosne stammene at den har trengt seg ut i grenene, og de nye skuddene får varme og energi til å komme ut i lyset.

Det er ingenting som slår de lysegrønne bjørkeknoppene. De gir rett og slett nytt håp. Livet seirer. Nå kommer varmen. Det minner meg om 17.mai, morgensol, varme svaberg, lyse kvelder og alt på en gang. Håpet er lysegrønt, sier de. Det har sikkert sammenheng med dette. Jeg gidder ikke sjekke det en gang, men går bare ut i fra det.

Det er ingenting som slår et smil hos en som har vært lei seg heller, eller lys i øynene til en som har vært deprimert. Jeg ser det samme. Livet seirer. Det nye, friske livet bringer med seg nytt håp. Det er en ny tid.

Jesus sammenlignet det å få kontakt med Gud med å bli født på nytt. Det er en ganske dramatisk beskrivelse, men det peker på noe som må skje på innsiden av oss. Det som skjer på innsiden innebærer et nytt liv, som så spirer fram. En litt underlig kobling kanskje, men jeg ser en parallell mellom de grønne skuddene og det som skjer når en person har fått noe nytt på innsiden. Litt sånn som Paulus beskriver det;
”Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.  For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”

Så hvis sevjen har gjort jobben på innsiden, så kommer det friske skudd. Da blir det en ny vår.

Bibelref: Rom 10,8-9

Stress Management

Today people tend to enjoy being busy. Many bring their work with them wherever they go. The lap-top and iPhone are always on their side. Availability has almost become a religious thing.

Yesterday I tried to work at a café. It normally works very well. I would open my lap-top, order something to drink and just dive into my mailbox. Yesterday this Marketing Manager at the restaurant came over to me. We started talking. After half an hour I started texting, emailing and looking at my screen during our conversation. She was nice but must have been bored.  I got stressed.

People were busy in the old days as well. And they were stressed. They worked hard in the house, on the field, in the factory or at school. The stress related problems in our society are not necessarily related to the numbers of hours people work. Maybe it is more related to the ability to switch to another setting when they in fact are in another setting. The doctor coming home shouldn’t keep worrying about her patients and keep calling the hospital. The teacher shouldn’t keep speaking about his pupils at the dinner table with his kids. The software developer shouldn’t be coding every single available minute or during the night. He will lose his peace and his family.

Stress release is sometimes about putting the responsibility on somebody else and let go. We cannot possibly carry everything all the time. Jesus said something about this – and the meeting attendees weren’t even online:

“Come to me, all you who are weary and burdened, and I will give you rest. Take my yoke upon you and learn from me, for I am gentle and humble in heart, and you will find rest for your souls. For my yoke is easy and my burden is light.”

And he carries the whole world for heaven’s sake!

Bible ref: Mt. 11,28-30.
  
Photo borrowed from: http://collegehealthandwellness.wordpress.com/
   

Såtid

Det lukter vår. Noen sier det lukter møkk. Utvilsomt. Men det er også et vårtegn. Det er tid for å pløye og så. I byen lukter det snart øl og russ. Det er også et vårtegn i vår kultur.

Når et frø blir lagt i jorden, ser det temmelig håpløst ut. Et lite frø, masse jord, og så skal liksom litt vann, sol og varme gjøre sitt.

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.”
Jesus snakket om hvorfor han måtte dø og hvilken betydning det ville ha. Det krasjer litt i hjernen, men han ga flere bilder og forklaringer, for at vi skulle forstå og tro.

Jeg tenker litt på alle de frøene vi sår. Alle tankene, ordene og handlingene som får effekt i livene til oss og de rundt oss. De ordene jeg sier til en liten 4-åring, kan ha enorm effekt. På sikt.

Noen ganger ser jeg hvordan en idé som blir satt ut i livet, seinere kan bli svære prosjekter, organisasjoner og ha enorm betydning for mange menneskers liv.

Jesus sammenlignet også Himlenes rike med et pittelite frø, et sennepsfrø. ”Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.»

Nå skal jeg så litt mer og tenke stort om de små frøene.

Krokus i Blomsterdalen

Foto: Sverre H. Skilbreid

Bibelref: Joh 12,24 og Matt 13,32

Museskritt

Katten med støvlene. Jeg tenker på katten med støvlene. Av og til lurer jeg på hvordan hjernen min fungerer. Eller ikke egentlig. Den er full av skuffer og kommoder med tanker, tankerekker og assosiasjoner. Når jeg åpner en skuff, kommer det ramlende ut alle mulige koblinger til andre skuffer og seksjoner. Uansett. Hva var det katten med støvlene drev med?

Han hadde støvler. Han hadde unike egenskaper. Han jobbet for forandring. I den franske historien av Charles Perrault fra 1697 er katten nøkkelen til suksess. Selv om den bruker listige knep og juks, så får den saker og ting til å skje i historien.

Jeg tenker på syvmilsstøvler. Noen har kalt denne historien for ’Katten med syvmilsstøvlene’. Men det var egentlig en annen som hadde syvmilsstøvler. Syv skritt i slengen hadde vært noe.

Noen ganger skulle jeg virkelig gjerne sett at jeg hadde syvmilsstøvler. At prosesser gikk litt raskere. Hvis man vet hvor man skal og hva som skal til, så hadde det vært greit om det bare ordnet seg. Men mange ganger må jeg akseptere det: Ting tar tid og mennesker trenger tid. Endring tar tid. Modning tar tid. Søren óg.

”I fjor sto vi på kanten av stupet, i år har vi tatt et skritt videre.” skal FrP-politiker Petter N. Myhre ha sagt. Det viktigste er kanskje ikke hvor fort man går, men hvilken retning man går i. Hvor man er på vei.

Kong David sang:
”Han drog meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og lot meg gå med faste skritt.”

Museskritt eller syvmilssteg. De små skrittene fører meg også i en retning.

Bibelref: Sal 40,3
 

Trenger du hjelp?

«En ny undersøkelse fra NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – viser at hver femte nordmann ofte eller av og til føler seg ensom. Det som særlig bekymrer forskerne, er at ensomhet er utbredt blant unge mellom 18 og 29 år.»
Sitatet er hentet fra en artikkel av Alf Kjetil Walgermo fra 2009.

Jeg observerer dette ofte, både hos meg selv og andre. Folk kjenner seg ensomme. Her om dagen uttalte jeg til en venn av meg; «Hvis jeg kan løse ensomhetsproblemet, kan jeg bli rik.» Det er jo sånn at folk blir rik av å finne enkle løsninger som mange trenger og er villig til å betale for.

Jeg vet at vi håndterer det på forskjellige måter, og at det sannsynligvis er mange som tjener penger på at folk er ensomme allerede. Jeg kunne imidlertid tenke meg at det ble løst permanent og at man ikke tjente penger på at mennesker må døyve ensomhetsfølelsen med ulike meningsløse hobbyer, rusmidler, porno eller mat.

Vil du ha hjelp? Trenger du hjelp? Det er fantastiske spørsmål. Jeg blir glad når noen stiller det spørsmålet. Jeg blir glad av å stille det selv også enkelte ganger. Kjenner at det er godt å kunne være til hjelp.

Kanskje det kan være en nøklene til å drepe ensomhetsfølelsen. Ring på hos naboen og spør om du skal hjelpe med opprydningen i hagen, eller bak en kake til en gammel mann. Så tar det kanskje knekken på ensomheten for begge to.

«Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.»

 

Foto: Jorunn Bjerga Rugland, www.jorunnsfoto.com
Bibelref: Gal 6,2