Hver dag er vi utsatt for store mengder ord. Jeg har mange ganger merket hvordan enkelte ord, uttalelser eller meninger kan provosere meg, inspirere meg, oppmuntre meg eller gjøre meg takknemlig.

Hver dag kan vi be om brød. I den kristne bønnen ’Fader Vår’ står det: ’Gi oss i dag vårt daglige brød’, eller på engelsk: ’Give us this day our daily bread’. Vi kan jo fint leve noen dager uten brød eller uten noe slags mat, men Gud sier altså at dette kan vi be om hver dag – og regne med å få det. Da får vi hver dag styrke, næring og liv.

Da Israelsfolket vandret i ørkenen i 40 år (nå er vi plutselig i Det gamle testamentet) fikk de mat fra Gud hver dag. De kalte det manna. Manna betyr noe sånt som: hva i huleste er dette? De skjønte det ikke, men de spiste det. Det holdt de levende i 40 år. Det står at det smakte søtt og at det var ferskt hver dag.

Et annet sted står det: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn.
Det betyr at Gud snakker til oss, og det kan vi leve av. Det gir oss liv, det kan provosere oss, inspirere oss, oppmuntre oss eller gjøre oss takknemlig.

Jeg finner at Guds ord er levende og fungerer. Jeg finner det i Boken og jeg hører det gjennom vrimmelen av alle ordene vi omgir oss med hver dag.

Noen ganger skjønner jeg ikke bæret og noen ganger skjønner jeg plutselig alt.