Jeg har lært at hjertet er en muskel og at den ikke er viljestyrt. Det er nokså enkelt å forstå at lårmusklene er viljestyrt. Jeg kan velge å ta trappen til femte etasje eller heisen. Hjertet mitt slår, og nødvendigvis litt mer siden jeg velger trappene. Jeg tar ikke mål av meg å snakke så mye om ernæring og trening her, men slår fast at hjertet slår enten jeg vil eller ikke. Så vet vi også at vi kan stimulere det og forsøke å få det til å slå igjen hvis (eller når) det måtte stoppe.

‘Bevar ditt hjerte fremfor alt hva du bevarer, for livet utgår fra det.’ står det i Ordspråkene i Bibelen.

«Jeg tror du har noe spennende, jeg.» sa hjertespesialisten som undersøkte meg. «Jeg vil ikke ha noe spennende!» var min respons. Jeg vil at det skal være helt normalt og ikke noe fiks-fakseri med hjertet. Det er jo det som holder liv i meg, tross alt. Det viste seg å ikke være noe farlig spennende, så da var det forsåvidt helt greit at legen syntes det var litt spennende. Det verste som kan skje er jo at legen synes du er uinteressant.

Det finnes mye jeg kan gjøre for å holde hjertet mitt ydmykt, romslig, raust og fleksibelt. Bibelen sier en del om det også. Men noen ganger trenger vi hjelp, kanskje til og med medisin eller operasjon. Slik også med hjertet slik vi tenker på det i mer overført betydning. Mitt fysiske hjerte klarer seg heldigvis godt og er bra trent.

At hjertet mitt faktisk slår er jeg imidlertid ikke herre over.