‘Hva gjør du når ingen ser på?’ For de fleste fører spørsmålet til umiddelbare tanker om noe man ikke bør gjøre, ting som er uhørt, umoralsk, en lyssky affære eller i det minste noe som er litt pinlig eller flaut. For litt siden leste jeg en påstand om at et menneskes karakter viser seg i hva man gjør når ingen ser på. En tanke om at ingen vet om det kan også være nok til at noe er helt ok, i alle fall i følge en del menneskers oppfatning.

I vårt samfunn er vi veldig opptatt av fasade, prestasjoner og hva mennesker oppfatter. Selvom vi ikke har en formell æreskodeks, som vi kanskje finner i andre kulturer, er det utrolig mye anerkjennelse som er definert av det mennesker ser i det ytre. Men hva med det folk ikke ser?

I disse dager finnes det masse barn som gleder seg til jul, og de forbereder julegaver i bøtter og spann. I all hemmelighet gjør de det de kan for å få kjøpt noe fint, laget noe fint og pakket det fint inn. Det de gjør når ingen ser på skal snart komme til syne for alle.

Det finnes en som ser oss uansett, som vet hva vi gjør uansett, og som faktisk anerkjenner oss for den vi er, og ikke for den vi fremstår som overfor resten av verden.

Jesus sa:
‘Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.’