Jeg overhørte en samtale i heisen i NSB sine lokaler for en tid siden. En kvinnelig konduktør sa til kollegaen sin: ”Jeg er så mye konduktør at jeg føler folk ser det på meg også når jeg går i sivil.”

Mange av oss identifiserer oss sterkt med jobbene våre eller med det vi bruker mesteparten av tiden vår på. I vår vestlige verden er nok spørsmålet om hva man er, eller gjør, det mest vanlige i small talk. De som er skikkelig god på small talk klarer kanskje å finne på noe annet å snakke om. Men det er jo interessant å vite hva folk gjør. Det sier mye om oss.

Jeg hilste på Siri Kalvig for et par år siden. Jeg har levd i skyggen av henne hele mitt voksne liv. Med et navn som til forveksling ligner på hennes, har jeg fått diverse telefoner og henvendelser. Det har egentlig bare vært morsomt. Jeg måtte meddele dette. Men når du hilser på en kjendis, så er det jo fullstendig overflødig å spørre hva de driver med. Til gjengjeld spurte hun meg: ”Ka jobbe du me?” Jeg forklarte i vei. Det er ikke alltid like enkelt å gjøre rede for, og akkurat da var jeg i et skifte. Etterpå tenkte jeg at jeg kanskje skulle ønske jeg kunne gitt et annet svar, og det ble en bra ettertanke: Hva skulle jeg ønske jeg kunne svare da Siri Kalvig spurte hva jeg jobbet med? Svaret på det ville jo gi en grei pekepinn om hva som burde være veien videre.

Jesus spurte en gang disiplene sine om hva de hørte folk sa om han. De kom med noen tilbakemeldinger på det.
”Og dere,” spurte han, ”hvem sier dere at jeg er?” Da svarte Simon Peter: ”Du er Messias, den levende Guds Sønn.”