”Jeg har et A4-liv,” sier kvinnen som står foran meg. ”Har du? Hva er et A4-liv?” spør jeg. Hva i alle dager er et A4-liv? ”Vi spiser middag kvart over fire hver dag.” svarer hun. Mitt neste spørsmål blir naturligvis hva hun jobber med. Hvordan er det mulig å ha middagen klar og familien hjemme kvart over fire hver dag? Hun fortsetter å fortelle om hverdagene. De samles alle fem hver dag, klokken kvart over fire. Så spres de igjen for alle vinder, på trening og sånt. ”En dag hadde min yngste med seg en kamerat hjem fra skolen” fortsetter hun ”vi hadde pølser og potetstapp, for det liker jo alle. Men han så ut som han ikke likte det. Når jeg spurte han, sa han at det var noe rart, men han visste ikke hva. Det kom frem at han ikke var vant til å få middag, ikke vant til å spise med familien sin.” Hun snakker videre om disse barna som hun har oppdaget, som ikke har det så godt hjemme, som ikke har et A4-liv. Hun uttrykker bekymring og omsorg.

De kom for å hente Jesus en gang:
”Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.” Men Jesus svarte ham: ”Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?” Og han pekte med hånden på disiplene og sa: ”Der er min mor og mine brødre. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.”

Kanskje det går an å leve noe som er større enn A4? Noen av de mest harmoniske familiene jeg kjenner, har alltid plass til noen ekstra ved middagsbordet.

A1 er større enn A4. Ikke så fryktelig annerledes, men mye større.