I Hillary Clinton sin selvbiografi ”Living History” forteller hun om sin barndom. Hun forteller hvor flink hennes mor var å stimulere barnas fantasi og drømmer. Bror til Hillary fikk idéen at han ville grave et hull i bakken, helt ned til Kina. Hillary forteller hvordan moren hennes oppmuntret han. Etter en stund hadde hun til og med plasserte spisepinner og lykkekaker i hullet, slik at han fant de under gravingen. Han ble ikke mindre inspirert.

Det er viktig å stimulere barns fantasi og tro. Gode barnebøker hjelper ofte til dette. Jeg kan godt huske fine lesestunder da vi var små, hvordan det tok oss med på reiser vi aldri hadde vært på og fikk fantasien til å blomstre.

Når jeg i dag treffer mennesker som har evnen til å tegne et bildet eller ta meg med på en reise, kanskje gjennom konkrete businessidéer og store visjoner, eller ved mer kreative innspill og kunst på en eller annen måte, blir jeg glad. Jeg blir inspirert.

Josef hadde store drømmer da han var liten. Det var drømmer som ikke slapp taket. Han tenkte stort. Han holdt fast på de, til tross for at brødrene ga han temmelig røff medfart. Ikke så snilt å selge broren sin, selv om det var hakket bedre enn å drepe han.

Han hadde en ting når det gjaldt drømmer, denne Josef. Da han senere satt i fengsel i Egypt, urettferdig dømt, var han også i stand til å hjelpe andre med å forstå drømmene de hadde hatt:
’Da sa Josef til dem: ”Det er Gud som rår for tydning av drømmer. Si meg hva dere har drømt!”

Jeg tenker at Gud gir drømmer og visjoner, og han hjelper oss å tyde dem og tenke passe stort. Som Josef.