Det som er slitsomt med prioritering, er det at jeg faktisk må prioritere. Jeg må velge, fokusere og ta noe først, kanskje på bekostning av noe annet. «Jeg hakke tid til det jeg har gjort…» Ordene og tonene har kvernet rundt i hodet på meg i et par dagers tid. Trond Viggo kan få sagt det, eller sunget det.

Jeg tror det er noe av det som stresser oss mest; Tiden. Jeg blir av og til stresset av at ting faktisk tar tid. At det tar tid å flytte kroppen sin fra et møte til et annet, eller at jeg faktisk må fylle ut disse papirene. Det er så lite som gjør seg sjøl. Og samtidig har vi aldri hatt mer tid enn vi har nå, altså tid til overs. I gamle dager, før internett, vaskemaskiner og sånne ting, måtte man jobbe lenger. Ting tok vel enda lenger tid da?

Problemet er nok at jeg fyller på med aktiviteter. Har jeg 15 min til overs før en avtale, putter jeg inn en ekstra aktivitet, som får tidsskjemaet til å sprekke. Igjen. Jeg hører at dette ikke høres bra ut.

Jeg liker meg selv bedre når jeg er til stede der jeg er, og ikke stresser med at jeg skulle gjort to andre ting samtidig. Jeg skal øve meg på å gjøre det jeg gjør.

Jesus har en klar anbefaling når det gjelder prioriteringer. Han sier:
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg»

Jeg skjønner bare litt av dette i dag. Det er på høy tid å finne ut litt mer om det. Det er jo en grei prioritering.