Scroll down to find the English version; «Keep it Short and Simple«
Jeg er litt redd for å bli en ordgyter. En som spyr ut masse ord uten egentlig å ha så mye å si. Jeg verdsetter derfor kunsten å fatte seg i korthet, både hos meg selv og andre. Ikke så å forstå at man ikke kan skrive langt eller snakke lenge, men det nytter ikke hvis det bare blir mye mas og lite innhold.
Men jeg innser at vi, som min mor sier, «er så forskjellige vi mennesker». Så derfor respekterer jeg de som bruker mange ord og gjør det nok mange ganger selv også. Når jeg leser artikler på nettet, noterer jeg meg for eksempel at kunnskapsrike politikere bruker mange ord. Det gjelder både fordi de har mye på hjertet, har evne til å beskrive det ganske omfattende og også ønsker å dokumentere ting skikkelig ved å belyse en sak fra flere sider. Jeg skjønner det. Det har definitivt sin verdi. Alt til sitt bruk.
Noen har behov for å lese mye, mens andre leser for å formidle videre. Jeg er mer av det siste slaget. Derfor kan jeg etter noen siders lesing i en bok, legge den fra meg, gjøre meg noen notater og la tankene fly og koble det til andre historier og eksempler. Plutselig er det noe som trigger disse tankerekkene, og da har vi det gående.
Det er ganske interessant å se hvor kortfattet nytestamentets forfattere klarte å uttrykke seg. Tenk for noen voldsomme opplevelser de var med på. Og likevel klarte de seg med Twitter-versjonen. På Twitter har du 140 tegn til rådighet. Sjekk denne tweeten (bare 129 tegn):
@Jesus kom hjem til @Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne.
Kan det sies enklere? Kan det gjøres enklere?
Keep it Short and Simple
I am a bit afraid of being too verbose. Not very afraid, but a little bit. People that use too many words to express their opinions or tell their story, either written or in speaking, can be boring. So I admire people that manage to express themselves in short.
But like my mother states; people are different. She is so right. We differ in many ways also in the aspect of how we express ourselves. So I respect it when people are using many words and I guess I am doing it myself many times. When I read articles on the net written by famous politicians, I fully understand that they have to use many words in order to explain their opinions properly and cover the subject form all sides. There is a time and a place for everything.
Some people have an urge for reading and are just very good at absorbing information and knowledge. Others investigate so that they can teach and share. I am more of the latter kind. I tend to read a few pages in a book, put it aside, let my thoughts spin and then save the information for later. Suddenly I would connect it to something else and with the correct trigger I will share it. And I wouldn’t stop for a while.
I am very impressed by the way the authors of the Bible managed to describe marvelous events in short stories. It is almost as if they were using Twitter sometimes. One tweet is 140 signs.
Here is one “tweet” by Matthew (it is only 137 signs):
@When Jesus came into @Peter’s house, he saw Peter’s mother-in-law lying in bed with a fever. He touched her hand and the fever left her,
Could it be more short and simple?
Du har hatt flere henvisninger til nytestamentet, og det tyder jeg dithen at du er ganske bibeltro – hvis man kan bruke `ganske` i en slik sammenheng. Einar Tomassen, professor i religionsvitenskap, har oversatt 12 lite kjente evangelier, og gitt dem ut i bokform sammen med Tomasevangeliet. De som snekret sammen nytestamentet hadde, antar man, enda flere evangelier å velge mellom, men de valgte altså de fire som passet deres syn best. De 12 nevnte evangeliene sies å være (har ikke rukket å lese boken) langt friskere i omtalen av Jesus. Når man tenker på dagens journalister og skribenter, er det vel ikke sansynlig at f.eks. Matteus var mere nøye med fakta enn disse. Et eksempel er misjonsbefalingen. Jesus kan aldri ha anmodet noen om å gjøre alle folkeslag til hans disipler. Da han sendte disiplene ut i Jerusalem for å misjonere, fikk de beskjed om ikke å gå inn i hedningenes hus. De skulle bare besøke jøder. En gang nektet han å snakke til en kananeisk kvinne fordi hun ikke var jøde. Forskere mener at misjonsbefalingen er et falsum som Paulus står bak. Den kristne menigheten skrumpet betydelig inn, selv Jesu bror trakk seg, og økonomien ble svært dårlig. En løsning på problemet var da å verve flere tilhengere, og dette måtte da gjøres blandt «alle folkeslag».
Vittig!!!
Da jeg var ute og backpacket, skrev både jeg og venninna mi reisemailer der vi beskrev de samme opplevelsene. Faren hennes tok disse med på skolen og brukte dem som eksampler på to motsatte skrivemåter. For å si det sånn, så var nok mine 3 ganger så lange som venninna mi sine ;P Tror vi alle skal være glade for at jeg ikke skrev Bibelen…
Og (ikke nødvendigvis men) du er jo genial med ord. Kort sagt. 🙂
Jeg har en egen evne til å snakke meg helt bort uten å engang komme frem til poenget. Jeg pakker inn det jeg skal si så kraftig at det jeg egentlig ville formidle blir helt borte i sausen, og derfor beundrer jeg dem som får sagt det med få og forståelige ord. Du er vel egentlig en av dem, når jeg tenker meg om!