Psykologene snakker om falske minner. Forskerne snakker om at minnene endres. Hvordan husker vi det vi husker? Typisk har vi noen klare minner fra barndommen, ungdommen eller alle de årene vi har levd. Noen husker i bilder, noen i større grad ord, situasjoner, stemninger eller kanskje lukter og lyder.

Minnene påvirkes av hvordan vi tolket opplevelsen den gang, hva vi senere har lært og hva vi tenker om det vi har opplevd. Det er en fin ting å ta med seg. Hvis jeg husker noe, kan jeg derfor i noen tilfelle sjekke med noen andre hva de husker. Hvordan var det egentlig? Det er jo ikke sikkert at min opplevelse var riktig. Det er riktignok riktig i min opplevelse, men det sier ikke særlig mye. Det har i noen tilfeller vært frigjørende å rydde litt i minnene, for enkelte ganger kan de bli litt vel mye preget av følelser og tolkninger.

”Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var!” .. (profeten Jesaja)

Skal vi glemme alt? Neppe. Men det er bare å slippe taket i hvordan det engang var. Noe er forandret og nå blir det mer forandring. Slipp taket! Tilgi, glem og slipp taket! Nå skjer det noe nytt. Gi plass til nye tanker og nye minner.

Noen sier forandring begynner med en tanke. Kanskje det kan begynne med tanken om at noe er forandret.

.. ”Nå skaper jeg noe nytt.”