Det er fantastisk å starte med blanke ark. Noen ganger er det kanskje en fordel at det finnes noe der fra før, men uttrykket gir i alle fall en opplevelse av at her kan man starte på helt ny frisk. Arkene er blanke. Det står ingenting der. Ingen verdens ting.

Hva om jeg kjenner det sånn når jeg våkner? Det er helt blanke ark. Jeg trenger ikke dra med meg noen ugjorte ting fra gårsdagen, ikke ha dårlig samvittighet for skjeve ord og uheldige formuleringer, ikke fundere på om noen misforsto, ikke bekymre meg for noe som helst av det som har vært. ”Let bygones be bygones.”

Det er mange som strever med sine egne tanker, forestillinger eller identitet. Ufred og utrygg preger tankene om fremtiden eller tilværelsen: Hva kan komme ut av dette? Vil dette noen gang endre seg? Må man alltid slite med det som gikk galt den gangen?

Jeg tenker på hvor fantastisk det er at Gud sier at vi kan bli fri dårlig samvittighet og få fred i hjertet. Virkelig kunne våkne og se den nye dagen i øynene. Starte med skikkelig blanke ark. Plukke fram fargestiftene. Føle seg helt fri til å fargelegge med alle regnbuens farger.

Og når alt er nytt fyller man også på med det som er friskt og nytt. Jesus sa en litt underlig ting om dette:

”Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.”

Jeg er klar for en ny, frisk dag.