Når noen sier at en person har integritet så har de gitt vedkommende et kvalitetsstempel. Hvor mye sier det egentlig? Jeg forbinder integritet med kvalitet, stabilitet, etterrettelighet, sannhet og at man står for noe. Du kan selvsagt tulle med en som har integritet, men du kommer bare i et dårlig lys. Integritet er noe man kan ha og utvikle.

Jeg hører også, kanskje mest amerikanerne, bruke personlighet som et kvalitetsstempel. Et menneske blir sagt å virkelig ha personlighet. Men det kan da bety hva som helst? Alle har personlighet og det kan gi seg like mange uttrykk som det finnes mennesker på planeten jorden. Personlighet er noe man har, enten man vil eller ei.

Nå fascineres jeg av at nybakte foreldre snakker om prinsen eller prinsessen de har fått. Det er jo vakkert sagt, selv om det ikke sier så mye om personligheten annet enn at de nok er veldig vakre (er alle kongelige vakre?). ”Her er prinsen,” sier den nybakte pappaen. Det er flott. Det betyr at han er kongen. Enda bedre! La oss håpe han har personlighet og integritet. Man kan fødes kongelig eller gifte seg kongelig.

Jesus kalte Gud for sin far. Etter hvert oppdaget folk at det var tilfelle. Heldigvis var det ikke bare integritet eller personlighet. Det ble bekreftet både av Gud og mennesker. Det var ikke noe vakkert syn da han hang på korset, men det var da det skjedde;
’Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: ”Sannelig, han var Guds Sønn!”’

Det er nyttig å vite hvem andre er. Det er essensielt å vite hvem man selv er. Det er livsviktig å vite hvem HAN er.