Jeg elsker å være omgitt av folk som kan tingene sine. Fagfolk. Enten det er håndverkere, akademikere eller gode selgere.
”Eg tror ikkje eg va så veldig flink som rørlegger. Hvis eg gikk fra et hus og det ikkje lakk så veldig, så va eg liksom fornøyd.” Kurt Nilsen beskrev sin rørleggerkarriere på denne måten. Han er bedre til å synge. Heldigvis var det noen som oppdaget det – at han var god til å synge. Og plutselig var han der; World Idol. Fra Mr.Nobody fra Bergen til verdenskjent sanger. Det var godt han ikke holdt seg til skomakerlesten.
Selv om jeg liker å omgås dyktige fagfolk, vil det ikke si at jeg tror de er ufeilbarlige. Alle kan, rettelse; alle gjør feil. Alle. Om du er sjef i verdensbanken eller sitter i kassen på Rimi. Men det går an å gjøre noe riktig også, og det er en fordel å ha greie på tingene.
I den senere tid har det florert et sitat på Facebook: ”Hvis noen sier at arbeidet ditt er uprofesjonelt, så husk: amatører bygde Noas ark, mens fagfolk bygde Titanic…”
Er den nå så viktig denne kompetansen? Vi har jo ingen garanti. Jeg tillater meg å minne om hvem som ga tegningene og instruksen til Noas ark.
Det går an å bli bedre på det man er god på. Det går an å finne ut hva man er god på. Ikke noe spesielt talent? Så gjør bra det du gjør. Det er hele nøkkelen. Det vil betale seg. Flinkere å danse enn til å borre i tennene til folk? Sørg for at du danser mens du gjør jobben din.
”Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.”
Bibelref: Luk 16,10
Takk for respons 🙂 Det er bra å lete etter mulighetene!
Kjekt å finne en ny interessant blogg!
«Hva du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt!» – Var det ikke det vi lærte?
Og lester har jeg kjennskap til , da min bestefar var skomaker og hadde verksted i kjelleren hjemme. Det som var tankevekkende for ei lita jente, var svaret jeg fikk da jeg som 10-åring spurte hvorfor han var skomaker. Han svarte: jeg ville til sjøss, men med den hofta mi, måtte jeg bli skomaker.»
Han var født med hoftesykdom. Det var jeg også. Men jeg var fødd 60 år etter han og er nå helt god i hofta.
Sannelig har tidene endret seg!
Så endrer også livet seg, og så er det jeg som har begrensingene i livet likevel. Men jeg leter etter mulighetene, handlingsrommet. Velkommen innom min blogg, der det står om hva som er «akkurat passe» nå og hvordan man kommer til Santiago de Compostela ved ein gyngestol: http://bit.ly/kSX7sn