Vi er forskjellige. Alle er forskjellige har vi lært. Som snøfnuggene. Ingen like. Vi har litt forskjellig preferanser, forskjellig historie og forskjellig miljø i tillegg til arvemateialet vårt og oppdragelsen. Det er klart vi er forskjellige.

Men det er mye som er likt også. Vi liker forandring; ”Forandring fryder”. Forandring er noe man kan, skal eller bør like. Det er vitterlig ikke slik at all forandring er god, men uttrykket henspeiler nok på at vi liker litt nye ting og litt forandring i det vante; noe som skaper utvikling, endring og spenning i hverdagen.

Jeg er veldig glad i forandring. Jeg liker å endre på ting. Det er kanskje det beste ved å flytte for eksempel; en slags ny start, et nytt nabolag og nye opplevelser. Jeg liker å gjøre nye ting, møte nye mennesker og ta nye utfordringer. Det har gitt meg noen krevende faser i livet, men jeg ville ikke vært foruten heller.

Likevel er det slik at vi noen ganger faktisk tror at ting ikke vil forandre seg. Vi mister perspektivet, forventningen og troen på at noe kan forandre seg. Og dermed får vi sjokk når noe endrer seg. Når kjæresten gjør det slutt, når det blir nødvendig å flytte på grunn av jobb eller man blir påført et eller annet større skifte.

Jeg tror jeg liker forandring fordi det gir meg forventning. Forventning til at det faktisk kan føre til enda flere forandringer. At endring avler endring.

Den største endringer skjer når man vender seg til Gud og får et nytt hjerte;
”Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte.”