De snakket om hel ved i min barndom. Jeg hjelpte til å hogge ved og gjøre skogrydding, så jeg har intuitivt forstått uttrykket nå når jeg de siste par årene har hørt det ganske mye. ”Dette er hel ved!” sa en venn av meg da han omtalte sin kollega og venn. Et klapp på skulderen og et anerkjennende uttrykk var med å understreke at dette var solide saker.

”Vi har valgt seintvoksende furu, malmfuru, fordi det er miljøvennlig og holdbart og ikke trenger vedlikehold.” Byggmesteren omtalte terrassebordene. Ingen behov for behandling, og et poeng i seg selv å ikke ha ferdigimpregnerte materialer. Uttrykket på prosjektet skal være naturlig og miljøvennlig. Jeg så på materialene. Det var fine, solide furuplanker. Det luktet furu. Fint å tenke på at trærne har fått tid til å vokse for å bli ordentlig materiale. Jeg gleder meg til den terrassen.

 Jeg har tenkt over at jeg synes det er litt voldsomt at vi bruker så lang tid på å bli voksne vi mennesker. Det tar jo årevis før vi kan klare oss selv, og nå for tiden er det nesten ingen som blir voksen likevel. Men det er noe med denne sene vokseprosessen som er positivt. Det viser seg jo tydelig ellers i naturen at det som skyter raskt opp ikke holder særlig lenge.

”Velsignet er den mann som stoler på Herren
og setter sin lit til ham.
Han er lik et tre
som er plantet ved vann
og strekker røttene mot bekken.
Det frykter ikke når heten kommer,
men står der med løvet grønt.
Det sturer ikke i tørketider
og holder ikke opp med å bære frukt.”

Hel ved.