”Klarer ikke fikse sønnens knær” sto det å lese i Bergens Tidende 18.juli 2011. Ove Austgulen er en av de dyktigste ortopedene og kirurgene på sitt felt. Han er nesten en legende. Det er mange år siden jeg hørte om han første gangen. Han blir satt på de vanskeligste kneskadene. Dette er noe han kan. Nå spiller sønnen hans basketball og har pådratt seg det medisinerne kaller Jumpers Knee. Smertefullt, plagsomt og svært lite gunstig når man er en dyktig basketspiller.

”Jeg er litt usikker på om jeg har psykiske problemer eller om det er en åndelig virkelighet som gjør seg gjeldende.” sa min venn til meg. Jeg mente ikke å ignorere hans problemstilling da jeg svarte: ”Det spiller ingen rolle hva det er. Gud har fikset det uansett. Han har kontrollen.” Det er ikke slik at jeg mener alt har en åndelig årsak. På ingen måte. Jeg mener bare at han som har skapt oss også kan hjelpe oss med alt. Jeg mener det faktisk av hele mitt hjerte.

For veldig mange år siden fikset Gud kneet mitt. Seriøst. Jeg hadde et problematisk, kranglete kne som legene på Haukeland hadde kikket inn i. Diagosen var ikke oppløftende. ”Du har fått både i pose og sekk.” sa kirurgen til meg. Ikke spesielt oppmuntrende.

Noen måneder senere avsluttet legen journalen min. Han helgarderte seg muntlig, siden undersøkelsen han gjorde ikke kunne slå fast helbredelsen med 100% sikkerhet. Men jeg visste hva som hadde skjedd noen uker tidligere. Ingenting er som når mesterkirurgen slår til.

Jeg er for diagnoser. Jeg tror vi skal bruke alle mulige slags virkemidler, fornuft og hjelpemidler for å bli friske, men jeg er også svært glad for at Gud presenterer seg slik;
”For jeg er Herren, din lege.”