”Si meg hva betyr adjø” sang Jahn Teigen og Anita Skorgan for lenge siden. Noen vil heller forlate enn å bli forlatt. De orker ikke ta farvel, og skyr avskjedsstunden som pesten. Det blir for opprivende, for følelsesladet og krevende.

Men som regel må vi bare face det. Vi må tåle å si ’ha det’ med åpne øyne, mange ganger med forvissning om at vi skal sees igjen og noen ganger med tvil om det noen gang vil skje. Det verste er når man må ta farvel for alltid. En begravelse er stedet hvor man tar et siste farvel selvom man egentlig ikke har mulighet til å faktisk si farvel på det tidspunktet.

’Have a nice life’ sa en amerikaner til meg ved bagasjebåndet i Phoenix Arizona. Jeg hadde bare en mellomlanding. Hvor han skulle aner jeg ikke. Vi hadde vekslet noen få ord. Da han fikk bagasjen, så han på meg og sa ’Good bye’ og ønsket meg et fint liv. Han reflekterte tydeligvis over det. Vi møttes der og vil nok aldri mer treffes i dette livet. Jeg ville forsåvidt heller ikke være i stand til å kjenne ham igjen om jeg skulle møte på ham igjen. Det var et fint ønske og det var et farvel.

De som må ta farvel med sine kjære fordi de faktisk ligger for døden, må oppleve dette voldsomt sterkt. Veiene skilles. Vi vet ikke hvordan det blir videre og om vi noen gang vil sees igjen. Heldigvis finnes der et tydelig håp i troen som sier at vi kommer til å sees igjen. Dette er så sterkt at Bibelen faktisk sier vi kan sørge på en annen måte;
”.., for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp.”

Si meg hva betyr adjø? Det betyr ’til Gud’.