”Er du sint på meg? Har du problemer?” Min kollega kommer inn på kontoret mitt, lukker døren og setter seg på bordet. Han ser oppriktig på meg. Jeg ser oppgitt tilbake; ”Nei, men jeg kan bli litt tydelig når jeg er uenig og da kan det hende jeg virker sint. Jeg blir kanskje provosert, men jeg har ikke problemer med deg.”

Vi hadde jobbet sammen ganske lenge, så tonen var ærlig og direkte. Det lå i begges kulturelle bakgrunn. En direkte og åpen dialog kan fungere bra, men noen ganger kan dte sikkert virke litt voldsomt også. Spesielt for de som står rundt.

Jeg vokste opp med politikerdebatter som det røk av. ’Gro og Kåre’ var et begrep. De provoserte hverandre ut av sine gode skinn ofte. Gro ble høyrøstet og bestemt. Kåre gikk i fistel. Eller noe sånt. Ingen var i tvil om at de var uenig. Det var stor forskjell på sosialistisk og borgerlig side.

Det hender jo vi blir så sint at vi ikke klarer å holde igjen de ubehagelige, uvennlige ordene. De ordene som det er vanskelig å ta tilbake. Vi unnskylde at vi ble litt vel høyrøstet og brukte litt for sterke ord. Men det blir vanskelig å gå tilbake på sak med mindre det dreier seg om åpenbare misforståelser og mistolkninger.

”For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.”

Sitatet er hentet fra visdomsordene i Salomos Ordspråk i Bibelen. De hadde nok av temperament den gangen også. Og erfaringen er tydelig. Trykker du på de rette knappene får du en god krangel.

’Pick your fights’ sier de på engelsk. Det er ikke alle kampene og kranglene som er verd å ta.

Men noen ganger er det vanskelig å la være.